Målformer, variasjon og nabospråk emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Dog skal enhver elev gives fornøden øvelse i skriftlig brug af det almindelige bogmaal.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

I forbindelse med oldnorsk og landsmaal gives en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og vort sprogs historiske udvikling.

III. Det mundtlige foredrag.

Timene fordeles paa landsmaal og det almindelige bokmaal i samme forhold som i de andre klasser.

III. Det mundtlige foredrag.

Paa landsmaal diktat, omsætning fra bokmaal, og gjengivelser.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Men en må være oppmerksom på at for en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Elevene vil selv finne fram til det etter hvert som de tilegner seg den nødvendige leseferdighet.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Ofte talar læraren eller nokon av elevane ein annan dialekt enn den som blir brukt på staden.

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

I sidemålet bør ein til vanleg halde seg til hovudreglane og vere varsam med å føre inn unntaksreglar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

102 Ordlære. Avledede ord, ordfamilier, faste uttrykk, arveord, lånord, bilder i språket. Sammenblanding av ord og uttrykk. Ordspråk. Sidemålet. Substantiv, verb, adjektiv og pronomen. En arbeider med hovedreglene og forsøker å innøve dem i nær tilknytning til tekster. Dialekten på hjemstedet kan ofte danne et godt utgangspunkt. En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og …

I. Munnleg bruk av språket

Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring.

2. MÅL

Elevene skal bare ha skriftlig opplæring i én av de norske målformene, men ca. en fjerdedel av det stoffet som elevene leser, skal være i den andre målformen.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har på språkbruken.

SPRÅKLÆRE

– utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre

SIDEMÅLET

Ordbok, formverk, tekster: Elevene får etter hvert mer systematisk kunnskap på det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatikk drill og utfylling av ord i løsrevne ytringer.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

De opplever, ofte ubevisst, hvordan muntlig og skriftlig språkbruk varierer i ulike situasjoner og sammenhenger.

INNLEIING

stadig blir nye, ikkje berre gjennom tilsiget frå andre kulturar og frå nye tekniske vendingar, men også gjennom uttrykk og slang frå ungdommen sjølv.

INNLEIING

Elevane møter sidemålet tidleg og får høve til å prøve det ut gjennom lesing og skriving over lengre tid utan at dei skal vurderast.

Kompetansemål › Språk og kultur

- beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk

Kompetansemål › Språk og kultur

- finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med noen andre dialekter

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og bokmål

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske eget talespråk og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk