Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

… et udvalg af fremmed litteratur (i oversættelse), nemlig enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon) eller nyere svensk og dansk litteratur eller anden fremmed litteratur …

III. Oldnorsk.

Den literaturlæsning som kan naaes med det ringe timetal (noget fyldigere paa den sproglig-historiske linje), er selvfølgelig ubetydelig.

Da literaturlæsningen altid maa være det centrale i undervisningen i morsmaal. maa man ikke drive grammatiklæsning og analyse i den utstrækning at literaturlæsningen ikke faar …

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

3. klasse (1 time). Ein byrjar med prosastoffet, og les så langt ein rekk. Av dette skal 50 sider vera pensum.

IV. Gamalnorsk. › Klasse IV (1 time)

Til orientering i folkediktinga bør ein lesa K. Liestøl: Norsk folkedikting.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det vil òg vera naturleg at ein les omsett litteratur frå den gamalnorske tida på nynorsk.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet. Enkle dikt bør være med. Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må fa lese norsk og utanlandsk litteratur, men den norske bør vere den viktigaste.

ARBEIDSMÅTAR

Valet av lesestoff er avhengig av mognad og interesser hos elevane.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

2. MÅL

… viktig siktemål å gjøre elevene glad i å lese. Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosa regnes her også ulike former for faglig eller …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1 og 2, og anten 3 eller 4 er kjernestoff.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

LITTERATUR

Det er en viktig oppgave å hjelpe elevene til å velge god litteratur.

LITTERATUR

Det må vere eit rikt utval av både kvinnelege og mannlege forfattarar i den litteraturen elevane les.

SIDEMÅLET

Elevar med bokmål som hovudmål må spesielt oppmuntrast til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

Kapittel 1: Generell informasjon

Eit rikt utval av norsk skjønnlitteratur og sakprosa utgjer kjernen i litteraturlesinga, men også tekstar frå nordisk og internasjonal litteratur har sin plass.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Alle elevar bør ha lese ein roman frå realismen/naturalismen.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid