Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

Som gjenstand for prøve ved artium oplægges: 1. To hovedverker af skjønlitteraturen, et fra fælleslitteraturen og et fra den nyere norske litteratur efter 1814.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Eleverne skal lære saameget af oldnorsk, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar nogen anledning til at se vor gamle litteratur i dets originale skikkelse.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Maalet er, at eleverne med færdighed skal kunne læse og forstaa landsmaalet og have kjendskab til den derpaa skrevne litteratur.

I. Literaturlæsning.

Ved siden derav bør, i den utstrækning som tiden tillater, gaa oplæsning med kortere utredning av verker eller dele av verker som er karakteristiske for en tid eller en forfatter og som tiltaler elevene og vækker deres interesse.

I. Literaturlæsning.

I tilknytning hertil vil det være ønskelig at læreren meddeler træk av den græsk-romerske mytologi (man kan for det øiemed vælge at læse f. eks. 1ste bok av Iliaden).

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Skolen kan ikke la den opgave være sig uvedkommende at utvikle ungdommens sans for det skjønne i kunst som i natur, og literaturen kan yde sit store bidrag til dette.

… kan behandle en lettere opgave«. Iste klasse: Lesning efter en godkjent lesebok. Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles. Dikt læres utenat. I grammatikk leses det vesentligste av formlære og syntaks og innøves gjennem analyse. De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat. Der gis …

1. Taleøvinger.

Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen.

I. Mål. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.

Deres åndelige vekst og utvikling skal fremmes ved den hjelp som litteraturlesning kan gi ved å lære de unge bedre å forstå seg selv og ungdomstidens problemer og andre menneskers liv og virke, tanker og følelser.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Sume av dei vanskelegare stykka i næmingsboka kan reknast med i det kursoriske pensumet; 20—30 sider av dette pensumet kan takast frå færøyisk eller nyislandsk litteratur.

Klasse I

… og at en ikke rutinemessig stadig følger samme metode. Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som «lekse», men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere. Noen dikt bør læres utenat. I grammatikk-undervisningen bør en tidlig få oversikt over hva elevene kan fra folkeskolen, for så snart som mulig å kunne ta til

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verk som passer, og redegjør for klassen om innhold og personer.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Men rim og regler, barnesongar og eventyr vil og høve godt til framføring.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… julegaver, julekort, fest i klassen). Samiske juleskikker. Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler). Sommer (husdyr, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Germanske folkevandringar. Germanske rike. Den arabiske folkevandringa. Kyrkje og kloster : Livet i klosteret. Helgenar. Pilegrimsferder. Sjukestell. Skole. Kunst. Kyrkjebygg. Lensstyre og riddarliv: Føydalsamfunnet. Riddarborga. Riddaridealet. Krossferder. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongsspegelen. Byar og handel: Kaupang og kjøpstad. Bryggja i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsvegar i Europa. 6. klassesteget Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilen si rolle. Byggverk. Kunst. Mytologi. Dei …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gi elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, t.d.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Gjennom hele grunnskolen skal kunnskapen om sidemålet utvides ved at elevene leser og hører skjønnlitteratur og andre engasjerende tekster.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Elevane skal ha noko kunnskap om annan nordisk litteratur.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… nytte denne kunnskapen i arbeidet med tekst og språk ha kunnskap om argumentasjonsteknikk og kunne nytte denne kunnskapen i tekstanalyse og arbeidet med tekstar ha noko kunnskap om viktige skilnader mellom norsk og andre nordiske språk Mål 16 Litteratur Elevane skal ha god kunnskap om og oversyn over norsk litteratur på 1900-talet, og tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… arbeidet frå modul 1) ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise og vurdere bruken av enklare stilistiske verkemiddel ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940 Mål 5 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som kulturformidlarar Hovudmoment Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som …

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

Kompetansemål › Språk og kultur

- presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

Kompetansemål › Språk og kultur

- snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og reflektere over egen bruk av lesestrategier i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa