Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

… Kristendoms-Undervisningens Vedkommende bibelhistoriske og kristelige, og for Læsningens og Modersmaalets Vedkommende andre lette og den barnlige Alder tiltalende Fortællinger, som man lader Barnet gjengive; herunder …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Nygaards Sproget i Norge i fortid og nutid, stykkerne det almindelige skrift% Forslag til advalg af læsestof vil senere blive offentliggjort.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

For hver klasse maa derfor vælges et pensum, der gjøres til gjenstand for en mere indgaaende behandling, men ved siden deraf bør der i den …

I. Literaturlæsning.

2. Wergeland og Welhaven. 3. Den nationalromantiske periode: Asbjørnsen, Moe, Welhaven, Ibsen, Bjørnson. 4. Den nyere virkelighedsskildring: Camilla Collett, Ibsen, Bjørnson, Lie, Kristian Elster, Kielland. …

Som et rimelig kursorisk pensum for hele middelskolen finner man å kunne sette 300 å 350 sider, hvorav en tredjedel landsmål.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Leseverket bør dessuten inneholde: a. historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss.

I. Litteraturpensum.

I regelen vil pensum bli eins for ein heil klasse; men om ein elev skriv hovudstilen på eit anna målføre enn fleirtalet i klassen, har …

IV. Gamalnorsk.

I gamalnorsk skal ein leggja opp minst 30 oktavsider lette tekster frå ei godkjend lesebok.

3. hans kjennskap til våre fremste forfattere og hoveddragene i den litterære utvikling.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det må være et vidt spillerom til å finne fram til emner som interesserer hver enkelt elev.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium. Verk frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

… få hjelp til å utvikle gode lesemåtar og dermed få betre innhaldsforståing og lesefart lese nyare litteratur, norsk og omsett, blant anna av samiske forfattarar.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid