Læreplanatlas

Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Klasse III og IV. Læsning af forfattere (i landsmaalet og det almindelige bogmaal) eller længere stykker af disse (derunder dramatiske arbeider); gjengivelse af indhold og …

Norsks. 45 NB
Alle 4 sitater
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning.

Derimot vil passende stykker av den nyeste literatur dels kunne finde plads inden den friere læsning, dels i 1ste klasses pensum.

Norsks. 55 NB
Alle 107 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på»
Norsk1954 s. 50 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

Norsk1957 s. 58 NB

111. Rettleiing. › Innleiing.

… b. emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei …

Norsk1964 s. 50 NB
Alle 182 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet. Dette …

Norsk1959 s. 22 NB

I. Litteraturpensum.

Av diktverka skal eitt vera frå norrøn litteratur (sagaomsetjing), minst eitt frå tida 1860—1890 og minst eitt frå tida etter 1890.

Norsk1959 s. 28 NB

Klasse III

Ellers bør en få lest noe litteratur utenom pensum.

Norsk1959 s. 24 NB
Alle 113 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

Norsks. 79 NB

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff.

Norsks. 67 NB
Alle 126 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få lese norsk og utanlandsk litteratur, men den norske bør vere den viktigaste.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB

OG I OG PÅ HAVET

… Til alle desse delane av emnet bør det knytast stoff frå litteraturen, frå det rike tilfanget av poesi og prosa som tek sitt utgangspunkt i …

Historie og Samfunnsfags. 213 NB
Alle 85 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

ARBEIDSMÅTER

Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet …

Norsk1974 s. 44 NB

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Det er viktig å finne undervisningsstoff som interessemessig er tilpasset både elevenes nivå og den studieretning de har valgt.

Norsk1974 s. 20 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt …

Norsk1985 s. 24 NB
Alle 410 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LITTERATUR

Dette kan videreutvikles til andre genrer - blant, eventyr, sagn, grøssar, krim, science fiction osv.

Norsk1986 s. 116 NB

SIDEMÅLET

Tekstane må vere interessante og vise eit levande skriftspråk.

Norsk1986 s. 126 NB

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.

Norsk1986 s. 113 NB
Alle 60 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«Desse sjangrane skal vere med i utvalet: • Ein roman • Ein dramatisk tekst (lese el. sjå) • Eit representativt utval av noveller • Eit»
Norsks. 14 NB
Alle 99 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

… dagleg møte eventyr eller andre tekstar gjennom høgtlesing, til dømes eventyr frå Asbjørnsen og Moe og Grimm-brørne og forteljingar frå Nordahl Rolfsen, samiske eventyrsamlingar og …

Norsks. 118 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

… arbeide med eit utval lyrikk av forfattarar som til dømes Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven, Arne Garborg, Sigbjørn Obstfelder, Arnulf Øverland, Nordahl Grieg, Tor Jonsson, …

Norsks. 127 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- lese eit utval tekstar av forfattarar som til dømes Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Cora Sandel og nyare norske forfattarar, og få innblikk …

Norsks. 128 NB
Alle 33 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer.

Norsks. 5 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og …

Norsks. 9 Udir
Alle 50 sitater
43 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner