Læreplanatlas

Litteraturhistorie og litteraturen i Norge emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › III. Litteraturhistorie

1 Iste klasse indskrænker man sig væsentlig til de biografiske oplysninger for de forfatteres vedkommende, hvis verker her gjennemgaaess Naar man i 2den klasse har faaet noget mere litteraturkjendskab at bygge paa, begynder man paa gjennemgaaelse af litteraturhistorien i sammenhæng.

Norsk1903 s. 11 NB

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Litteraturhistorie Lærebogen læses til ende; det hele repeteres.

Norsk1903 s. 19 NB

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Den sproglig-historiske linjes særtimer deles mellem oldnorsk litteratur og fremmed litteratur (i oversættelse).

Norsk1903 s. 8 NB
Alle 38 sitater
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

En virkelig forstaaelse vil i mange tilfælde ikke kunne vindes uten en ret indgaaende tilrettelæggelse av den almindelige historiske bakgrund eller av de særegne tidsom-

Norsks. 59 NB

IV. Literaturhistorie.

Denne sættes i nær forbindelse med literaturlæsningen saavel i oldnorsk som i bokmaal og landsmaal.

Norsks. 63 NB
Alle 34 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«I tilknytning til lesning av skjønnlitteraturen bør interesserte elever få anledning til å studere nærmere avsnitt i litteraturhistorien, men det er ingen nødvendig forutsetning at»
Norsk1964 s. 23 NB

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet. Pensum 50 sider.

Norsks. 74 NB
Alle 18 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71
«På 7. klassetrinn bør en der det er naturlig, gi enkle opplysninger om forfattere i tilknytning til de tekster som leses.»
Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 7. klassetrinns. 97 NB

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Litteraturhistoriske opplysninger gis når læreren finner det naturlig, eller når elevene viser spesiell interesse.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 103 NB
Alle 12 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«innføring i og kjennskap til sentrale deler av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdenslitteraturen for øvrig.»
Norsks. 18 (utledet) NB

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Elevane bør stimulerast til å lese noko norrøn litteratur i omsetjing.

Norsk1974 s. 217 NB
Alle 33 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VURDERING

Likeins må ein vurdere kjennskapen til norsk litteratur.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 111 NB
Alle 20 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL

- skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til verk frå verdslitteraturen

Norsk1985 s. 16 NB

2. MÅL

Opplæring i litteraturkunnskap og litteraturhistorie knyttes så langt det er mulig, til selve litteraturlesningen.

Norsk1974 s. 19 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.

Norsk1992 s. 186 NB
Alle 121 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Levendegjøring i forbin- delse med tekster og forfatterskap som arbeidet med.

Norsk1986 s. 119 NB
Alle 24 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkes inn for å gi elevene referansepunkter og linjer å orientere seg ut fra.

Norsk1991 s. 137 NB
Alle 11 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… nytte denne kunnskapen i arbeidet med tekst og språk ha kunnskap om argumentasjonsteknikk og kunne nytte denne kunnskapen i tekstanalyse og arbeidet med tekstar ha noko kunnskap om viktige skilnader mellom norsk og andre nordiske språk Mål 16 Litteratur Elevane skal ha god kunnskap om og oversyn over norsk litteratur på 1900-talet, og tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng.

Norsks. 20 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Norsks. 8 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… eige talemål og skriftspråka våre ha kunnskap om viktige trekk ved norrønt mål og kunne peike på viktige skilnader mellom norrønt og moderne norsk med utgangspunkt i norrøne tekstar (minst 3 sider) Mål 10 Litteratur Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng.

Norsks. 17 NB
Alle 59 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane lese mykje og for ulike formål, lese nyare litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar granske bilete i bøker, i aviser og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå …

Norsks. 119 NB
Alle 18 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

Norsk

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Skriftlig kommunikasjon

- lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid

Norsk2013 Kompetansemål Udir
Alle 110 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk.

NorskKjerneelementer · Tekst i kontekst2026 s. 2 Udir
Alle 38 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (10)