Litteraturhistorie og litteraturen i Norge

LITTERATUR

Arbeid med nynorsklitteratur og litteraturhistorie: Elevene må lære å kjenne et tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven og nyere litteratur.

SIDEMÅLET

- kjennskap til litteratur på sidemålet

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg av både nynorske og bokmåls forfattere i den litteraturen elevene leser.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

På alle klassetrinn må en dra norsklitterære naturlig inn i forskjellige prosjekter som klassen eller skolen arbeider med.

LITTERATUR

Nyere og eldre barne- og ungdomslitteratur hører til her.

LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkjast inn for å gje elevane referansepunkt og linjer å orientere seg ut frå.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Levendegjøring i forbin- delse med tekster og forfatterskap som arbeidet med.

LITTERATUR

Forfattarar og tidsepokar kan etter kvart setjast inn i samfunnshistoriske samanhengar og vise bakgrunn, føresetnader o.a. for dei ulike litterære tekstane.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

Litterære emne: Viktige forfattarar og forfattarskapar plasserte i si tid - mest mogleg levandegjorde.

LITTERATUR

Forfattere og epoker kan etter hvert settes inn i sammenhengsskjemaer som synliggjør og vi- dereutvikler forutsetninger osv. for de ulike litterære tekstene.

Mål

111 la elevane arbeide med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar

LITTERATUR

Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer.

LITTERATUR

… og vil skape forståing og respekt for bokmål, nynorsk og dialektar. Elevane bør og lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter kvart i original språkdrakt) og omsett litteratur frå andre land og kulturar. Samisk litteratur skal vere representert. Ei viktig side ved arbeidet med litteratur er å gje elevane innsyn i materielle og sosiale vilkår til ulike tider og i …

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Tekstane skal hentast frå nyare og eldre litteratur - lokal, nasjonal og utanlandsk.

LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkjast inn for å gje elevane referansepunkt og linjer å orientere seg ut frå.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Sideblikk til grannelanda og Europa og verda elles.

LITTERATUR

Forfattere og epoker kan etter hvert settes inn i sammenhengsskjemaer som synliggjør og vi- dereutvikler forutsetninger osv. for de ulike litterære tekstene.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

Litterære emner: Viktige forfattere og forfatterskap plassert i si tid - mest mulig levendegjort.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Levendegjøring i forbin- delse med tekster og forfatterskap som arbeidet med.

LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkes inn for å gi elevene referansepunkter og linjer å orientere seg ut fra.

Mål

111 la elevane arbeide med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.

LITTERATUR

… skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter. Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer. Samisk litteratur skal være representert. En selvfølgelig del av arbeidet med litteratur er å gi elevene innsikt i morsmålet og sosialt viktige sider ved vår egen kultur og verden.

LITTERATUR

… for bokmål, nynorsk og dialektar. Elevane bør og lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter kvart i original språkdrakt) og omsett litteratur frå andre land og kulturar. Samisk litteratur skal vere representert. Ei viktig side ved arbeidet med litteratur er å gje elevane innsyn i materielle og sosiale vilkår til ulike tider og i ulike delar av verda. Her får …