Litteraturhistorie og litteraturen i Norge

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Litteraturhistoriske og kulturhistoriske merknader må først og fremst knytast til dei tekstane elevane gjennomgår.✓

Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

GENERELL INFORMASJON

Oa lag en tredel av lesestoffet skal vser& på sidemålet» Opplæring i litteraturkunnskap og litteraturhistorie knyttes så langt det er mulig til selve litteraturlesningen.

ARBEIDSMÅTAR

Men tida tillet ikkje at ein gjer kultur- og litteraturhistorie til eigne disiplinar. Dette stoffet må bli knytt til arbeidet med teksten.

II. Lesing.

Intensiv lesnad vil her seie at ein til tekstane knyter ein realkommentar, og at tekstane dannar haldepunkt i eit visst litteraturhistorisk og mytologisk oversyn i tillegg til at elevane skal kunne gjere greie for språklege moment i tekstane.

I. Muntlige bruk av språket

Utvalget leses dels som fordypnings lesning, deis som oversiktslesning»* x Oversikts lesning: Eleven skal kjenne grunn trekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tenatisk/genremessig s årane nheng.

GENERELL INFORMASJON

Oa lag en tredel av lesestoffet skal vser& på sidemålet» Opplæring i litteraturkunnskap og litteraturhistorie knyttes så langt det er mulig til selve litteraturlesningen.

GENERELL INFORMASJON

… esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler» «ivinf i kritisk bruk av bøker, aviser cg andre massemedia som informasjonskilder.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger» Utvalget leses dels som fordypning»-lesning, dels som oversiktslesning.

Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

innføring i og kjennskap til sentrale deler av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdenslitteraturen for øvrig.

Den skal gi opplevelse, og den skal gi litteraturhistorisk oversyn og sammenheng

Oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringen i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbibliotek og klassebibliotek

x Oversiktslesning: Eleven skal kjenne grunntrekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tematisk/genremessig sammenheng.

GENERELL INFORMASJON

… esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler» «ivinf i kritisk bruk av bøker, aviser cg andre massemedia som informasjonskilder.

Et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på hovedmålet og sidemålet

lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur.

Et godt utvalg av norsk skjønnlitteratur, særlig nyere litteratur, i enkeltbind i skolens bibliotek,

HJELPEMIDDEL › grammatikk.

c) Eit godt utval, eventuelt klassesett, av norrøn litteratursoge, omsett norrøn litteratur (ættesoger, fornaldarsoger, lover osv,).

- lesning av et mindre utvalg litteratur fra de andre nordiske landene og dessuten noe fremmed litteratur i oversettelse.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

20 8.) Ett verk (eller ca. 40 s. kortere tekster) fra ikkenordisk litteratur (i omsetting).

HJELPEMIDDEL › 6.2. Andre hjelpemiddel.

Ein del islandsk litteratur i omsetjing bør det og vere. Det gjeld både den eldre sagalitteraturen og nyare islandsk poesi og prosa.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Elevane bør stimulerast til å lese noko norrøn litteratur i omsetjing.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Gjennom ekstensiv lesnad, lesnad av omsett littematur osv. skal han få eit visst oversyn over den norrøne

II. Lesing.

Elevane skal i samband med det fritt valde arbeidet lese minst ei ættesoge, eller eit tilsvarande sidetal norrøn litteratur i omsetjing.

II. Lesing.

a. Arbeidsoppgåver om ymse sider av norrøn litteratur eller kulturliv med grunnlag i lesnad av omsette tekstar (ættesoger, konge- soger, lover o.l.) B.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Eventuelle spørsmål som gjeld oversyn over norrøn litteratur eller kultur, skal hels ta utgangspunkt i den aktuelle teksten, men kan og knytast til den ekstensive lesnaden eller den omsette litteraturen kandidaten har lese.

HJELPEMIDDEL

Tekstane må dekkje dei viktigaste områda av norrøn bokheim, både originale verk og omsett litteratur, med hovudvekt på sentrale verk.

II. Lesing.

Resten kan takast frå andre kongesoger, Kongsspegelen, tætter, omsett litteratur osv.

EMNEPLAN

Særleg vil ein stå fritt til å velje ekstensiv lesnad og lesnad av omsett litteratur.

EMNEPLAN

Elles bør læraren vise til islandsk litteratur i omsetjing, cg annan litteratur om Island som elevane kan gå til.

Klassesett av høvelig nordisk skjønnlitteratur, og av ikke-nordisk skjønnlitteratur i oversettelse

EMNEPLAN

Tekstane bør og gi ei innføring i islandsk kultur og samfunnsliv.