Befolkning, økonomi og teknologi emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… religiøs, socialøkonomisk og national henseende. Norden i den forhistoriske tid. Indvandringen. Sten- bronce- og jernalderen. Vikingetiden. Vikingetogene. Politiske og sociale forhold. Asatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens …

I OG PÅ HAVET

Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjømannsutdanning. Strandbyer, ferie, småbåter, Sjøveisregler, sjøvett, badevett. Bakgrunnstoff og motivering for emnet kan …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… Fiske, samferdsel. Jordens folk: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Befolkningskunnskap : Jordas befolkning, utbredelse, fødselsoverskudd. Framtidsutsikter. Været: Klimasoner og vegetasjonsbelter, nedbør, vannets kretsløp, luft, værvarsling.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Gruvedrift : Kopper - Tinn Legering: Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… ulike yrkesgrupper, ulike landsdelar og ulike land. Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon. …

OG I OG PÅ HAVET

Havet som sambandsveg gjennom tidene. Utviklinga av båten. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsreglar, sjømannsutdanning. Strandbyar, ferie. Småbåtar. Sjøvegsreglar, sjøvett, badevett. orienteringsfaget. Formålet er ikkje først …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… og ilpå havet. Dei store verdshava. Straumar, tidvatn, is i havet, saltinnhald. Sjøfart. Sjøvegsreglar. Fiskar (arter). Fiske, fangst. Fysiske føresetnader. Plante- og dyreliv i havet …

4. ARBEIDSMÅTER

… byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De …

D. Hydrologi

… og forhold på hjemstedet i den grad det er mulig. Kulturgeografi A. Befolkning Det vil være naturlig at de demografiske emner først illustreres med eksempler …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvens for utvalg av fagstoff

… perspektiv søkelys på forbrukersamfunnet levestandard = livsstandard? ressurs forråd og økonomisk utvikling og vekst energiformer, energitilgang og industripolitikk forurensingsproblem Miljø på arbeidsplassen støy og trivsel …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… andre markedsformer enn fullkommen konkurranse Mål 3 Elevene skal ha kjennskap til de viktigste nasjonaløkonomiske begreper og sammenhenger, og til årsaker til arbeidsledighet og prisstigning

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Mennesket i moderne tid

Hovedområdet mennesket i moderne tid dreier seg om moderniseringsprosessene fra midten av 1800-tallet, og hvordan de former og blir formet av mennesker. Sentralt er filosofiske …

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Struktur

… menneske – rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og …

Kompetansemål

Arbeidsledighet og økonomisk politikk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøutfordringer, og hva som skal til for å oppnå bærekraftig vekst og utvikling

Læreplan i samfunnsøkonomi › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

… og fordeling, og hvordan myndighetene kan legge til rette for økonomisk utvikling som tar miljø- og fordelingshensyn for å ivareta dagens og fremtidige generasjoners velferd.

Læreplan i samfunnsøkonomi › Kjerneelementer › Makroøkonomi og økonomisk politikk

… forsøker å styre den økonomiske utviklingen ved hjelp av ulike økonomiske virkemidler. Kjerneelementet handler også om global økonomi, finansmarkeder, konjunkturer, økonomisk utvikling og økonomisk politikk.