Arbeidsliv og forbruk emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

58 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	«7. Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige perioder, et par av de viktigste (øksa, hakka, den eldste plogen). Litt om den gamle gudelære.»	Historie	1962 s. 85 NB
		IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by.	Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (3. klasse)	1965 s. 73 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. … aukar veldig tilgangen på arbeidskraft og kåra til arbeidarane. Liberalismen Manchester-skulen. Faglag politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde …	Historiei planen: Soge	1964 s. 92 NB
		Alle 690 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	Pensum. Andre høvelege emne er »lengdesnitt« gjennom historia, dagsaktuelt i historisk lys, konfrontasjon med historia gjennom tekster, biografiske emne og emne frå folkeminne, kunst, litteratur, musikk; …	Samfunnsfag	s. 70 NB
		HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som …	Samfunnsfag	1959 s. 78 NB
		HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum Det kan t. d. vere «lengdesnitt» gjennom historia som kunsten, teknikken, samferdsla, jordbruket, individ og samfunn, rettsstaten gjennom tidene; det kan vere utfyllande lesnad attåt …	Samfunnsfag	1959 s. 76 NB
		Alle 36 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum: 9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. Eks. på arbeidsoppgave: «Fra papyrusrulle til moderne bokindustri») .	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 168 NB
		IV. Plan for 4. skoleår. Den topografiske oversikten for hvert land må være det sentrale, men for hvert land må en forsøke å få fram det særmerkte i naturforhold, levevilkår, …	Samfunnsfag	s. 167 NB
		«I geografien skal elevene kunne lese og finne fram på verdenskartet, og de skal kunne huske noen sentrale fakta om hvert av de større landene.»	Samfunnsfag	s. 169 NB
		Alle 69 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«Yrkesutøveren er samtidig forbruker.»	Samfunnsfag	ca. s. 99 NB
		«Arbeidsgrupper bestående av kompetente lærere og elever kan i samarbeid med kommunale fagfolk f.eks. delta i økonomisk utredning, lokalsosiologiske studier, lokalhistorisk forskning, naturvern, visse sosiale»	Generell del	s. 11 NB
		«Storindustri - truster og karteller - nyproteksjonisme»	Historiei planen: Samfunnsfag	ca. s. 103 NB
		Alle 36 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse. Regioner: Sovjetunionen. Midt-Østen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa : Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: …	Samfunnsfag	s. 183 NB
		RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Emnet kan takast som ei større arbeidsoppgåve, eller det kan eventuelt takast i 3. klasse i samband med arbeidslivet.	Historie	1980 s. 206 NB
		Alle 333 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling Faget har følgende obligatorisk arbeidsstoff: Individ og samfunn, Økonomi og arbeidsliv, Politiske prosesser og rettsvesen, Fred og sikkerhet.	Samfunnsfag	1992 s. 374 NB
		D. Utviklingslandene og de industrialiserte land Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet	Samfunnsfag	1985 s. 157 NB
		4. ARBEIDSMÅTER … Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.) Kjønnsroller og familiestruktur før og nå Organisasjoners …	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	1985 s. 169 NB
		Alle 257 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD … dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.	Historie	1986 s. 217 NB
		Alle 89 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse Det samiske samfunnet i dag: Viktige geografiske trekk i det samiske området. Bosetting og næringsstruktur. Levevis og arbeid. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv, …	Historie	1991 s. 220 NB
		KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse Sentrale kulturelementer: Språk, dialekter. Duodji (håndverk, husflid), klestradisjoner. Joik (folkemusikk), sagn og fortellinger. Navngivning, slektstradisjoner og slektsbånd. Arbeidsdeling mellom kjønnene.	Historie	1991 s. 220 NB
		KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Ressurser og ressursfordeling. Økologiske endringer. Helse og …	Samfunnsfag	1991 s. 238 NB
		Alle 47 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750 - greie ut om og vurdere dei nasjonale og globale følgjene av den materielle voksteren i etterkrigstida og dei teknologiske nyvinningane i dei ulike primær- …	Historiei planen: Samfunnsfag (10. klasse)	s. 186 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte … undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har. Arbeide både med offentlege og private ordningar som til dømes helse, sjukehus, brannstell, …	Samfunnsfag	s. 182 NB
		Alle 36 sitater

58 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 31 sitater
M87 – samiske planer 50 sitater
R94 – samiske planer 1 sitat
Det samiske læreplanverket (L97S) 35 sitater
LK06 – samiske planer 65 sitater
LK20 – samiske planer 23 sitater
LK20 – voksne 8 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (14)