Leseforståelse emne

Især bør han vænne dem til at forstaae, hvad de oplæse.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Har han Grund til at antage, at Indholdet ikke er forstaaet, bør han i Korthed forklare det.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Man maa dog her vogte sig for at meddele for mange grammatiske Enkeltheder, og stedse have i Erindring, at Grammatik og Analyse kun skal være et Middel for en bedre Tilegnelse af Tanken i Læsestoffet og for en rigtig Brug af Sproget, men aldrig betragtes eller behandles som et selvstændigt Maal for Undervisningen.

Haand i Haand med Læsningen maa der gaa en Gjennemgaaelse, hvorved der sørges for, at Stykkets Grundtanke kommer frem.

Et digt bør være fuldt forstaaet, før det læres udenad; derved undgaar man ogsaa at forspilde indtrykket af digtet ved afbrydelser under fremsigelsen.

… og prøver hans evne til at gjøre rede for det læste; der kræves, at han dels ved selve oplæsningen, dels ved friere gjengivelse af det oplæste eller under nærmere gjennemgaaelse deraf skal vise, at han har fuld forstaaelse af indholdet og, i tilfælde, dettes sammenhæng med det hele, samt at han kan give sproglige, litteraturhistoriske og andre oplysninger i det …

Under gjennemgaaelsen sikrer læreren sig, at eleverne forstaar indholdet og har rede paa sammenhængen.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Maalet er, at eleverne med færdighed skal kunne læse og forstaa landsmaalet og have kjendskab til den derpaa skrevne litteratur.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Herfor vil saa eleven have at gjøre rede; endelig har han ved god oplæsning at vise, at det læste er fuldt tilegnet.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Under gjennemgaaelsen paavises grundtanken nærmere, og hvorledes denne kommer til udfoldelse; desuden meddeles nødvendige oplysninger om sprogform, metrik, retorik m. m.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Men alt naturligvis kun inden den begrænsning som selve hovedopgaven, den forstaaelsesfulde tilegnelse av indholdet, kræver.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig tilegnelse, en sikker forstaaelse og en viss selvstændighet i evnen til at redegjøre for det tankeindhold et læsestykke eller et digt rummer.

Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender literaturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende …

Et saaledes gjennemgaat læsestykke, som elevene derpaa faar til hjemmeforberedelse, maa de kunne læse flytende og uttryksfuldt, og de maa ha tilegnet sig indholdet saa godt at de kan redegjøre for det enten i en sammenhængende fremstilling eller i svar paa lærerens spørsmaal, i begge tilfælde i et ordentlig sprog og i rigtig formede sætninger.

Klasse I. Læsning med gjengivelse av indholdet og samtale om det læste.

Det gjælder da at lede elevene saavidt mulig til en klar opfatning av digtets bærende grundtanke eller grundstemning og dennes utformning i sine enkeltheter, og at vække deres sans ogsaa for de sproglige uttryksmidler som forfatteren har anvendt.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

MÅL. › Lesing.

Vers les læraren fyrst. På fyrehand gjev han dei upplysningane som er turvande til å skyna innhaldet.

MÅL.

Heimeleksone bør ikkje vera for lange; borni skal læra deim godt.

MÅL.

Læraren bør fylgja den regelen at han ikkje skal gjeva fleire forklåringar enn dei som er heilt naudsynte, so borni kann skyna og eigna til seg innhaldet av det dei hev lese.

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så godt at de kan redegjøre for det enten i en sammenhengende fremstilling eller i svar på lærerens spørsmål, i begge tilfeller i et ordentlig sprog og i riktig formede setninger.

Særlig vil dette være nødvendig med dikt, som jo gjerne ved tankens konsentrasjon og sprogets billedlige uttrykk frembyr vanskeligheter for en umiddelbar forståelse.

MÅL. › 2. Lesning

Øving i ågi igjen innholdet av det som er lest.

MÅL. › 6. klasse. › 1. Lesning,

Større krav til flytende lesning og til forstandig gjenfortelling av innholdet.

MÅL. › 7. klasse › Lesning.

Disse stykkene forteller barna igjen, enten hele stykket i sammenheng med én gang, eller også først enkelte avsnitt om gangen, og til slutt hele stykket.

I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga. Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva rettleiing ora før ein les stykket eller diktet.

Ved den muntlige avgangsprøven i realskolen skal en prøve: 1. eksaminandens evne til å lese tydelig, riktig og med forståelse både av hovedmålet og sidemålet.

Undervisningen skal hjelpe fram evnen hos elevene til å lese tydelig og til å forstå det leste.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Av grammatikk skal ein på dei vanlege linene kunna så mykje som det trengst til å skjøna dei gamalnorske tekstene ein les, og kunna forklåra dei formene ein råkar på.

IV. Plan 1.

Det gjelder å trene opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Dersom elevene støter på ord de ikke forstår, vil det gå ut over både leseforståelse og lesefart.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

På dette steget er omsetjinga først og fremst ei prøve på om eleven har forstått innhaldet i teksten Skriftlege Øvingar er nyttige til å øve inn grammatikken.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Eitt mål for faget er det at elevane skal lære å lese og skjøne norrønt mål.

I. Muntlige bruk av språket

Utvalget leses dels som fordypnings lesning, deis som oversiktslesning»* x Oversikts lesning: Eleven skal kjenne grunn trekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tenatisk/genremessig s årane nheng.

OG I OG PÅ HAVET

… mål i seg sjølv i arbeidet med orienteringsfaget. Det er såleis viktig å trene elevane i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, slik at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å meistre samanbinding og samtidig finne meining i ein tekst kan vere ei stor påkjenning på det tidlege lesestadiet.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Fordjupings lesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

SPRÅKLÆRE

Kjennskap til hvordan tekster er bygd opp, styrker evnen til å forstå dem selv.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Kjennskap til hvordan tekster er bygd opp, styrker evnen til å forstå dem rett.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å forstå dansk og svensk

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og vurdere innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier

Kapittel 1: Generell informasjon

Norskfaget skal utvikle evna til å skjøne, oppleve og vurdere norsk litteratur frå eldre tider og fram til i dag.

INNLEIING

Lese- og skrivedugleik er derfor ikkje berre å skjøne bokstavar og ord, men også å forstå samanhengar og å fatte små vink.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

… Ask og Embla, legender og andre forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar dei har laga sjølv, vere med i skodespel, lage replikkar og ta del i framføringar med seg …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

få røynsle i å skrive seg inn i eit emne. Arbeide medvite med å tileigne seg innhaldet i fagtekstar.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster

Sammensatte tekster

Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt og bruke enkle strategier for leseforståelse