Leseforståelse emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges vegten paa forstaaelsen af indholdet; af sprogets lydlære og grammatik medtages kun saameget, som dette hensyn nødvendig kræver) eller anden fremmed litteratur (f. ex. Shakespeare).

57 ved at elevene selv læser stykket op. Herunder vil det da vise sig hvor de har vanskeligheter for at tilegne sig en fuld forstaaelse, og læreren maa da hjælpe dem hertil og gi dem de nødvendige ordforklaringer og realoplysninger.

MÅL. › Lesing.

Lesestykki fyrebur og gjenomgår ein i det heile

MÅL.

Vande lesestykke går læraren igjenom fyrr ein les dei — og gjev upplysningar um innhaldet og um ukjende ting og ord.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

MÅL. › 7. klasse › Lesning.

Samtalene bør være korte og bli lagt slik at de tjener til å forklare og utdype det som er lest, og kan gi næring til følelsesliv og viljeliv hos barna.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Norskopplæringa skal vekkja og fremja målskjensla og språkmed vitet hjå elevane og hjelpa dei til å skjøna tankar og kjensler som er ordlagde i målet.

I. Mål.

Ved høgtlesing må ein passa på at farten ikkje vert så stor at lesinga vert utydeleg og vanskeleg å skjøna.

V. Plan 2. › Lesning.

Det gjelder å øve opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Med visse mellomrom bør læreren gi leseprøver hvor forståelse og hastighet blir målt.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Dei må’ lære det moderne ordtilfanget så godt at dei nokolunde lett kan lese islandske aviser, tidsskrift eller annan litteratur.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Elevane skal og få trening i å gi språklege og reale forklaringar på problem i teksten.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ved einsidig lydmetode kan auditivt veike elevar få vanskar med lydsamanbindinga og meiningstydinga.

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale ogskrift.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Samtalen bør dreie seg om budskapet som teksten søker å formidle, måten stoffet legges fram på, eventuelt hvilken verdi forfatterens språkføring har for forståelse av verket.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

… Ask og Embla, legender og andre forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar dei har laga sjølv, vere med i skodespel, lage replikkar og ta del i framføringar med seg …

Utforsking av språk og tekst

Utvikling av lese- og skrivekompetanse og tolkningskompetanse inngår også i hovedområdet.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet og beskrive egne litteraturvalg

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike formål og av ulik lengde og kompleksitet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære