Språklig variasjon emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… æ — vanskelegare tilfelle. (Æ-ljodbrigde av å, æ-ljod framfor to medljodar — erle, ferd.) Lang og stutt å-ljod. Stutt o-ljod skriv ein med u. -nd, -rd, -Id. N: Hj — B: Hv, hj. Stum g. N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

I forbindelse med grammatikkundervisningen skal elevene også få kjennskap til de formelle særtrekk i den offisielle målformen som ikke er deres eget hovedmål.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Valgfrie former bør velges i tilknytning til talespråket på stedet.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Sidemålsopplæringen skal øke elevenes kjennskap til de tale- og skriftnormer som brukes av andre landsmenn.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Folk flytter ofte i våre dager, og dette øker kontakten med personer som taler andre dialekter.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Dei skal lære å skjøne sitt eige mål betre, og dei skal få noko betre kjennskap til norske bygdemål.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei fleste har slektningar som talar andre dialektar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

På ungdomssteget bør ein kunne ta opp problema med stilblanding.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

178 Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/objektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil Øving i språk- og stilanalyse Prinsipper i oppbygging av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spennings ku rve/høydepunkt Praktisk skriveøving i tilknytning til de ulike emnene

I. Munnleg bruk av språket

Noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

A. KJERNESTOFF

- ulike fagspråk

SPRÅKLÆRE

- skjerpe det språklege medvitet og den kritiske språksansen byggje opp tiltru til eigen språkleg bakgrunn og tru på eiga evne til å bruke språket utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre

SPRÅKLÆRE

… i skrift. Ord som passer sammen, ord blir til setning. Tekst og tekstsjangrer: Navn på genrer som blir brukt. Se hovedoversikten på første side, f.eks. skuespill. Språkfunksjoner og språkbruk. Lære språklige samordninger. Grupper kommet med ulik talemåte og ulik «stemme» - for og nå, her og der, liten og stor, jeg selv og spøkelset mitt. Skrift er annerledes enn tale.

SPRÅKLÆRE

Elevene bør få høre eksempler på ulike slags talemål og dialekter, og de må få syn for mangfoldet i norsk tale og utvikle respekt og toleranse for den måten andre snakker på.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Større språklige sammenhenger: Oppmerksomhet mot ulik talemåte og ulike talemål – før og nå, her og der, liten og stor.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– større forståelse for og akseptering av andres tale- og skriftspråk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… nytte denne kunnskapen i arbeidet med tekst og språk ha kunnskap om argumentasjonsteknikk og kunne nytte denne kunnskapen i tekstanalyse og arbeidet med tekstar ha noko kunnskap om viktige skilnader mellom norsk og andre nordiske språk Mål 16 Litteratur Elevane skal ha god kunnskap om og oversyn over norsk litteratur på 1900-talet, og tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere samanlikning mellom skjønnlitteratur og film reklamestudium studium av teikneseriar eller vekeblad analyse av språk og innhald …

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk

LÆREPLAN I NORSK

Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal det legges til rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfold og lærer å skrive både bokmål og nynorsk.

Kompetansemål › Språk, litteratur og kultur

- beskrive grammatiske særtrekk i norsk og sammenligne med andre språk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk