Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. 1ste klasse. Orienten. Agypten. Landets natur. Kilder til Ægyptens historie. Den ægyptiske skrift. Oversigt over Ægyptens historie til den persiske erobring. Statsforfatning. Stænderforhold. Religion. Aandelig og materiel kultur. Semiter. Babyloniens og Assyriens ældste | Historie | 1903 s. 42 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Elevene opmuntres derunder til å søke historisk lesning.» | Historie | s. 40 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | III. Rettleiing. Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka eller annan litteratur til hjelp). | Historiei planen: Soge | 1940 s. 84 NB |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. Arbeidsoppgåvar : Å firma ord med ei nemnd rettskriving. | Norsk | s. 61 NB | ||
III. Rettleiing. › 1. Innleiing. Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å nytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksamlinger, så en også på denne måte venner elevene til å bli glade i å lese nyttig og god litteratur. | Norsk | 1957 s. 50 NB | ||
| Alle 78 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Arbeidsplan. Elevane bør få rettleiing i å arbeide ut seroppgåvene på skolen, både når dei byggjer på tilfang som er henta utanfrå og når dei held seg til litteratur, dokument eller bilettilfang i fagromet. | Historie | s. 73 NB |
Pensum. Boka skal gje eit grunnrit av norsk styreskipnad, styringsverk og samfunnsbygnad, noko om privatretten, ei rettleiing i bruk av statistisk materiale og ei innføring i hovuddrag av sosialøkonomien, og vere høveleg for ei arbeidsskoleundervisning på gymnassteget. | Samfunnsfag | s. 69 NB | ||
I den sammenhengen kommer ekskursjoner på tale, til f. eks. faste forhistoriske og historiske minnesmerker i omlandet, muséer, bedrifter, institusjoner for næringsliv, sosialt og kulturelt liv, og intervju med mennesker om spørsmål og hendinger som kan sees i historisk sammenheng. | Samfunnsfag | s. 67 NB | ||
| Alle 14 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | De bør da få til oppgave å gi et kort sammendrag av det de har lest, å gi en karakteristikk av personer i stykket, å kommentere sakprosa på bakgrunn av opplysninger fra andre kilder osv. | NorskKursplan for 7. klasse. | 1963 s. 8 NB |
«Særlig gjelder dette arbeidet med planlegging og disponering av oppgaven og innsamling av stoff.» | Samfunnsfag | 1964 s. 26 NB | ||
«Det samme gjelder for undervisningen i historie og geografi, fordi det viktigste ved disse fagene er å lære de unge til å se samfunnsspørsmål og» | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | 1964 s. 26 NB | ||
| Alle 61 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | FAGPLANER FOR SAMFUNNSFAGLIG LINJE › pensum for annen klasse. - trening i å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunns forhold | Samfunnsfag | 1974 s. 87 NB |
| Alle 22 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære: - sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 99 NB |
ARBEIDSMÅTER › lesning. Det kan altså være nødvendig at læreren gir — eller hjelper elevene til selv å skaffe seg — en forhåndsorientering. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 106 NB | ||
| Alle 60 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige måter å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk. | Norsk | 1992 s. 90 NB |
INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR Prosjektarbeidet skal vere eit sjølvstendig arbeid, der elevane formulerer problemstillingar, hentar inn og gjennomarbeider informasjon. | Samfunnsfag | 1991 s. 150 NB | ||
2. MÅL … og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er med på å ta vare på og forandre ei samfunnsform — bli kjende med problemstillingar og arbeidsmetodar som er karakteristiske for dei ulike samfunnsfaga, og få trening i å finne fram til og arbeide analytisk med stoff som formidlar fakta og meiningar om samfunnsforhold | Samfunnsfag | 1991 s. 131 NB | ||
| Alle 103 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | Å STUDERE SAMFUNNET Arbeidsmåtane og prosessane må stimulere elevane til engasjement og eigenaktivitet Dei må sikte mot å utvikle tenkje- og arbeidsvanar som gjer at elevane lærer å lære, slik at dei på eiga hand kan søkje etter ny kunnskap. | Samfunnsfag | 1986 s. 212 NB |
Å STUDERE SAMFUNNET Det må blant annet legges vekt på å lære elevene å bruke kart, historiske kilder og teoretiske modeller. | Historie | 1986 s. 212 NB | ||
UTFORSKING AV OMGJEVNADENE I orienteringsfaget er metodane for å skaffe fram, registrere, arbeide med og presentere informasjon meir enn arbeidsmåtar. | Samfunnsfag | 1986 s. 198 NB | ||
| Alle 46 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse 4.-6. klasse som i 1.-3. klasse, dessuten: Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlagning, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb). Stedsnavn, personnavn. Rettskrivning av ord, ordliste. Setning og tegnsetting. Flytting av ledd i setningen. Tekst og tekstelementer: Kjennskap til og arbeid med hovedmønsteret i de mest brukte genrene. Virkemidler: gjentakelse, kontrast, sammenligning. Va- riasjon av innlederord og … | Norsk | 1991 s. 144 NB |
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET De må sikte mot å utvikle tenke- og arbeidsvaner som gjør at elevene lærer å lære, slik at de på egen hånd kan søke etter ny kunnskap. | Samfunnsfag | 1991 s. 231 NB | ||
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER Elevene skal lære å finne fram på kart og få en bredere orientering om folk og levevis i ulike deler av verden. | Samfunnsfag | 1991 s. 221 NB | ||
| Alle 31 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter De kan innhente, bearbeide, systematisere og lagre informasjon og styrke sin symbolbehandlende kompetanse. | Norsk | s. 301 NB |
NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter Elevene skal ha mulighet til å sette sammen sin egen kunnskap og til å samle kunnskap fra ulike kilder. | Norsk | s. 301 NB | ||
| Alle 30 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla leggje ein plan for å starte og drive ei bedrift ut frå ei undersøking av grunnlaget for ei slik bedrift | Samfunnsfag | s. 124 NB |
UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. | Historie | s. 120 NB | ||
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast Arbeids- og næringsliv | Samfunnsfag | s. 125 NB | ||
| Alle 77 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og presentere geografiske forhold og prosesser ved å bruke ulike kilder, inkludert kart | Samfunnsfag | s. 4 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Underveisvurdering De utvikler og viser også kompetanse når de formulerer faglige problemstillinger, og når de finner og kritisk bruker historisk materiale i refleksjon og argumentasjon til å konstruere historiefortellinger. | Historie | s. 7 Udir | ||
Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier | Samfunnsfag | s. 5 Udir | ||
| Alle 62 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 9 sitater
- M87 – samiske planer 17 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 5 sitater
- R94 – språklige minoriteter 8 sitater
- R94 – samiske planer 7 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 9 sitater
- L97 – språklige minoriteter 6 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 32 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 28 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 53 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 6 sitater
- LK20 – samiske planer 29 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 7 sitater
- LK20 – voksne 10 sitater
- R76 – samiske planer 3 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «fri Benyttelse af sin velforsynede Bogsamling, der fatte mig istand til at aaae til selvt Kilderne.» 1831 side
- «hos Snorro, Torfæus, Falsen, Holberg, Schlegel, Gebhardi, Høyer, Riegels, G. L. Baden o. F.» 1831 side
- «Stundom har jeg blot ved enkelte Nqvne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne, for at Læreren enten kan oplcrse eller omstændelig fortælle et faadant» 1834 s. VI
- «for at samle og udbrede nOere Kundskab om Norge» 1834 s. 278
- «med Angivelse af Kilderne» 1856 side
Vis omtaler
- «Men førend vore Forfædre bosatte sig i disse Lande, har her boet andre Folkeslag, om hvem vi ingen skriftlig Efterretning besidder. Dog henter vi af» s. 1
Vis omtaler
- «Ole Gabriel hjalp sig selv frem. Han nyttede godt de faa bøger, som fandtes i bygdens bogsamling. Hans kjæreste læsning var dog bibelen.» s. 92
- Kort lærebog i historie (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) nærmest for folkeskoler i byerne 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «I løbet af faa aar indførtes bogtrykkerkunsten i hele Tyskland, i Italien, Spanien, Frankrig og England. I Danmark blev den første bog trykt i 1482,» s. 53
Vis omtaler
- «Til oplysning for menigmann fikk han i stand folkebiblioteker og gav ut skrifter.» s. 122