Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk emne

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Slik omsætning egner sig særlig til hjemme-arbeide, og elevene har anledning til at benytte ordlister og grammatik.

MÅL.

2, å lesa landsmålet og det vanlege bokmålet med dugleik og skyn og å eigna til seg sjølvstendig kunnskap gjenom bøker.

MÅL › 7. klasse.

De stedene som blir nevnt i historietimene, må bli vist på kartet.

I. Mål.

… gjeld det båe målformer. Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa. 1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste. (Alfabetet må dei læra utanåt.) 3. Stilskriving. Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 — 300 ord, der ca. 90 pst. av orda er …

111. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å f inna svar på spørsmål med leseboka eller annan litteratur til hjelp).

ARBEIDSMÅTER

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

Stoff kan eventuelt skaffes til veie ved å pålegge elever å ta utklipp fra f.eks. to eller flere større aviser som representerer hvert sitt politiske syn.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Når en skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har en gjerne bruk for begge disse formene for skumlesning.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

C. Arbeidsteknikk .

Den forutsetter også et visst tempo i arbeidet, både når det gjelder å orientere seg i tekster og å formulere skriftlig.

4. ARBEIDSMÅTER

Aktuelle innslag i en slik innlæringsfase er aktivt arbeid med kart og atlas, elevforedrag, gruppearbeid med framføring av stoff, film, video og lysbilder.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Metodene for å framskaffe, vurdere og presentere informasjon er en vesentlig del av faget.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Historieforståelse og metoder

- bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere den kildekritisk i egne framstillinger

Samfunnsvitenskapelige tenkemåter

Det dreier seg også om hvordan samfunnsforskeren innhenter kunnskap om samfunnet.

STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI › Å kunne lese

For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i sosialkunnskap innebærer å bruke digitale ressurser til å søke, finne, behandle og navigere i digitale kilder.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne lese i sosialkunnskap innebærer å hente ut meningsinnhold og vurdere eksplisitt og implisitt informasjon i faglitteratur og andre kilder.