Mennesker og naturmiljø emne

MÅL.

1. Trær. Gran, furu, bjerk o. a. Rot, stamme, bark, kvister, blad, blomster, frukt, frø. Næring, spiring, vekst. Til spiring: Erter, bønner, korn i blomsterpotter, frø i jordstykke. . . . Forskjellige slags jordsmonn: Mold, sand, leire o. s. v.; stein. „ . Skogbunnen: Mose, lyng o. s. v.; lauvfall. Blomst. Bær. Sopp. Bekk, opkomme, dam, tjern.

IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Arbeidsøvinger: Tegne trær, blad, frukter Åker og eng: Korn. Poteter. Gras. Pløying. Harving. Såing.

III. Rettleiing.

6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar, Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna.

11. Minstekrav.

Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på havstranda.

IX. Plan for g. skoleår.

Lag en artikkel om fri-arealer for ungdommens fritids- og friluftsliv.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

En må prøve å få fram sammenhengen mellom natur og kultur, menneskenes liv og virke, familiens rolle, de voksnes arbeid og barnas stilling og muligheter i ulike deler av verden.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Sommerminner : Dyrelivet om sommeren. Reir, hi, unger, egg, insekter, fiskeyngel. Fisking, bading. Reinkalvmerking. På torget: De forskjellige slags varer. Hvor de kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk på torget. Varekunnskap. Dyrking av grønnsaker: Drivhus. Grønnsakenes plass i kostholdet. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av jordbruksproduktene. Lage råkostsalat, fruktsalat. I butikken: Forskjellige slags butikker og varer. Hvor varene kommer …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn).

LÆRESTOFF

Det gjelder skolehage og plantestell, trafikkopplæring, forbrukerlære, naturvern, tannvern, ernæringslære, leirskole og ekskursjoner, klasserådsarbeid/elevrådsarbeid, undervisning om tobakk, alkohol og narkotika.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Her er det mogleg å finne fram til aktuelle lokalpolitiske forhold som engasjerer mange (f.eks. utbyggings og reguleringssaker, miljøforhold).

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget

- Miljø og utvikling

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

Kriminalitet i Noreg — Omfang (registrert, skjult), typar (tradisjonelle/moderne, bl.a. økonomisk, trafikk og miljøkriminalitet), kriminalitet i ulike typar lokalsamfunn, utviklingstendensar

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Næringsliv og arbeidsliv i Norge: Oversikt over viktige næringsveier. Konkret eksempel fra oljeindustrien: Hvordan olje er blitt til, og hvordan utvinningen går for seg. Konsekvenser av rask utvinning innenfor en næring.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Utvikling og biologisk og naturmiljø: Prosesser og kretsløp i naturen. Vær, klima og vegetasjonsområder. Naturgrunnlag, livsbetingelser og levekår. Fra naturlandskap til kulturlandskap.

VERDEN RUNDT OSS

De skal lære om jordoverflaten og hvordan den stadig forandrer seg, om ulike naturforhold folk på jorda lever under og tilpasser seg, og om sammenhengen mellom fysiske faktorer, vegetasjon og dyreliv.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

De bør få kjennskap til natur, naturgrunnlag, trekk fra historien, næringsliv og levevis, bosetting, kultur, religion og politiske systemer.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Det samiske samfunnet før: Den gamle siida-ordningen (samfunnsordning). Bruksområder og bosetting. Bruk av ressurser, helhetssyn. Førkristen tro. Kontroll og styring fra sentrale styresmakter. Handel og kulturfellesskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 1.-3. klasse

Naturen i nærområdet: Stimulere vitelyst og spørrelyst med utgangspunkt i naturen. Bli kjent med noen dyr og planter i nærområdet. Stell av dyr. Kjæledyr. Plantestell. Skolehage. Følge livsløpet til en plante. Planter og dyr i husholdningen. Matlaging med råstoff fra hagen. Fortellinger og sanger om planter og dyr. Natursti.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kjenne til hovedtrekkene i utviklingen av sosialøkonomien Hovedmomenter Elevene skal 1a kunne beskrive de viktigste økonomiske hovedproblemene og samspillet mellom aktørene i det økonomiske liv 1b ha kunnskaper om befolkningsutvikling, produksjonsutvikling og utvikling av miljøproblemer 1c kjenne til den historiske utviklingen av samfunnsøkonomien 1d kunne gjøre greie for hva som kjennetegner de viktigste økonomiske systemene som markedsøkonomi, blandingsøkonomi, planøkonomi og …

Kapittel 1:

I nyere tid er fagets etiske utfordring særlig knyttet til innsikt i den historiske bakgrunnen for globale miljøutfordringer, sosial ulikhet, atomtrussel og moderne teknologi.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… drøfte årsaker til dannelse av fordommer 3f kunne drøfte forholdet mellom storsamfunnet og samer i Norge Mål 4 Elevene skal kunne vurdere sammenhengen mellom produksjon og samfunnsendring og kunne drøfte arbeid og produksjon i et internasjonalt, økologisk, økonomisk og sosialt perspektiv Hovedmomenter Elevene skal 4a ha kjennskap til sammenhengen mellom ressurstilgang, produksjon og teknologi og kunne gjøre rede for miljømessige …

Økonomisk geografi

Videre dreier det seg om nyere lokaliseringsteori og teknologiens innvirkning på global økonomi, arbeidsdeling og miljø.

Føremål

Opplæringa i faget skal stimulere til å sjå samanhengar mellom produksjon og forbruk og drøfte konsekvensar som areal- og ressursbruk har på miljøet og ei berekraftig utvikling.

Utviklingsgeografi

Det dreier seg videre om politisk geografi, miljøutfordringer og samfunnsgeografiske forhold i Norge sammenliknet med forhold i fattige land.

Om fagene

Samfunnsøkonomi skal bidra til en forståelse av hvordan politiske beslutninger påvirker økonomi, miljø og velferd.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og dokumentere hvordan påvirkningene kommer til syne i nærmiljøet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hvordan teknologi har vært og fremdeles er en endringsfaktor, og drøfte innvirkningen teknologien har hatt og har på enkeltmennesker, samfunn og natur