Læreplanatlas

Mennesker og naturmiljø emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før — og de var de fleste. Men ved siden av jordbruket tok de til»
Historie1962 s. 88 NB
«Niloversvømmelsen og reguleringen av den krever samarbeid — organisasjon. Statsmakt — konger (Farao). De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.»
Histories. 85 NB
«Hagen. Litt om blomar og tre i nærleiken av skulen, hageblomar eller viltveksande blomar, fargar. »
Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1954 s. 70 NB
Alle 141 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

2. Steinalderen: Livet på en steinalderbuplass. Steinalderredskaper. Jakt, fiske og fangst i steinalderen. Jeger- og fiskerfolk. De første jordbruksfolkene. Helleristninger. De første husdyra.

Historiei planen: Samfunnsfag1966 s. 146 NB

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

3. Bronsealderen ; Livet på en bronsealderbuplass. Hvordan bygde de husene? Klær, smykker. Bronsealderredskaper. Jordbruk. Skip. Handel. Bronsealdergraver.

Historiei planen: Samfunnsfag1966 s. 146 NB
Alle 13 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Berggrunnen på hjemstedet, dens alder, hvordan den er dannet, dens betydning for landformer, vekstliv og bosetting»
Samfunnsfags. 89 (utledet) NB
«5. Energi - Energibehov - Energikilder - Energiforsyning i framtida»
Samfunnsfags. 90 (utledet) NB
Alle 16 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Vår truede natur: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensninger i naturen. Giftstoffer. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. »
Samfunnsfags. 186 NB

OG I OG PÅ HAVET

… emnet er jo sjølve livet i havet, altså dyre- og plantelivet der. Ein må dg komme inn på vandringane til fiskane, og dermed fangst- og fiskemåtar. Oljefunna på havbotnen må og kunne nemnast. Alt som blir fanga og fiska, tener våre behov, i første rekkje behovet for mat. Mat frå havet kan da vere det neste emnet ein fordjupar seg …

Samfunnsfag1980 s. 213 NB
Alle 232 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Skolen skal også fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar.

Generell del1983 s. 8 NB

EMNEPLAN

De tre disipliner, geografi, historie og samfunnskunnskap gir innblikk i hvordan menneskene lever i naturmiljø og samfunn.

Historie1974 s. 98 NB

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder 3 . Norske fiskerier Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak .

Historie
Alle 160 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringar i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn. Lovverk, styring og påverknad.

Historie1986 s. 216 NB

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Nedbryting: Krinsløp i naturen. Nedbryting av ulike stoff, resirkulering og attvinning.

Historie1986 s. 205 NB

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Noreg: Oversyn over viktige næringsvegar. Konkret døme frå oljeindustrien: korleis olje har vorte til, og korleis utvinninga går føre seg. Konsekvensar av rask utvikling innanfor ei næring.

Historie1986 s. 206 NB
Alle 78 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Norge: Oversikt over viktige næringsveier. Konkret eksempel fra oljeindustrien: hvordan olje er blitt til, og hvordan utvinningen foregår. Konsekvenser av rask utvikling innenfor en næring.

Historie1991 s. 224 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Ressurser og ressursfordeling. Økologiske endringer. Helse og ernæring. Befolkning og bosetting. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer.

Samfunnsfag1991 s. 238 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Europa i dag: Norden. Andre sentrale regioner og land. Naturforhold og levekår. Ressurser og ressursutnyttelse. Økologiske endringer. Befolkning og bosetting. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

Samfunnsfag1991 s. 237 NB
Alle 46 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

INNLEIING

Samfunnsfaget viser korleis menneska i møte med naturen og med kvarandre har utvikla ulike samværs- og samfunnsformer.

Samfunnsfags. 175 NB
«Arbeide med korleis dei til dømes gjorde seg nytte av store flaumar, utvikla teiknsystem og reiste svære byggverk som pyramidane»
Samfunnsfags. 181 NB

INNLEIING

Geografi drøftar og forklarer samfunnet i skjeringspunktet mellom menneske og natur og gir oversyn over livsvilkår, levevis og levekår på jorda.

Samfunnsfags. 177 NB
Alle 24 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Kjerneelementer › Bærekraftige samfunn

Det innebærer å se at geografisk mangfold og variasjon danner rammer for livsgrunnlag og levekår.

Samfunnsfags. 3 Udir

Om faget › Kjerneelementer › Bærekraftige samfunn

Elevene skal se at menneskers ressursbruk har hatt og har konsekvenser, og kunne vurdere handlingsalternativer for bærekraftig utvikling på individuelt, nasjonalt og globalt nivå.

Samfunnsfag2026 s. 3 Udir
Alle 45 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «findes der i Jorden en Mængde Trærødder, der vidner om Skogvoksteren i gamle Dage.» s. 156
    • «Mens Gaardene endnu var faa, fandtes der som tiest Skoge imellem dem» s. 157
  2. Vis omtaler
    • «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
  3. Vis omtaler
    • «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
  4. Vis omtaler
    • «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
  5. Vis omtaler
    • «Norig er eit bakkutt og fjellutt land, med mange tronge dalar og faa sletter. I gamle dagar var landet myket meir skogvakset, helst ned paa» s. 2
    • «tridjeparten av Danmark laag reint i øyde.» s. 193
  6. Vis omtaler
    • «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
  7. Vis omtaler
    • «Bønderne — og bymsendene med — tjente godt paa Bine skoge.» s. 73
    • «Denne mishandling af skogene er ænere drevet af Blegt efter slegt.» s. 73
    • «og skogen blev for deres skyld ødelagt.» s. 75
  8. Vis omtaler
    • «Man det gik sørgelig ud over skogen, som for bergverkernes skyld mange steder blev ødelagt. Og ogsaa ellers drev folk paa med rovhugst, især paa» s. 98
    • «Der var endnu dengang store flokker af ren, hjort og elg, som gav meget udbytte. Men der blev ogsaa drevet- en slig rovjagt, at tallet» s. 98
  9. Vis omtaler
    • «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
  10. Vis omtaler
    • «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
  11. Vis omtaler
    • «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102
  12. Vis omtaler
    • «Kongen foregikk bøndene med et godt eksempel som landmann og lærte dem hvorledes jorden skulde dyrkes på beste måte.» s. 91
    • «Ved å dyrke op nytt land, især på den jyske hede» s. 151

Beslektet

Hendelser og emner