Læreplanatlas

Mennesker og naturmiljø emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)
«Barnet skal gjenom åtgåingi si læra å fylgja livet i naturi og leggja merke til det arbeidet menneski hev med å gjera seg naturi nyttig.»
✓
Samfunnsfags. 34 NB
Alle 15 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.).»
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 79 NB

I. Mål.

Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta.

Historiei planen: Soge1940 s. 81 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift -- vass-saga.

Historie1948 s. 92 NB
Alle 141 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

207 lønninger. Levekostnadsindeks. Norge og verdenshandelen. Hjelp til utviklings-land. Vår truede natur: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffer. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigsføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling.

Samfunnsfags. 207 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler) . Sommer (husdyr, badeliv, naturvern). Tid og vær. Forskjellig slags vær. Vannets kretsløp. Regn, yr, tåke, snø, is. Året. Årstidene.

✓
Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)Veiledende årsplaner · 1. klassetrinns. 224 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Steppen: Sentral- Asia. Pampaene i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking.

Samfunnsfags. 203 NB
Alle 80 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Emneområdet kan trolig best gjøres forståelig for elevene ved at man henter eksempler fra det lokale miljø.»
Samfunnsfags. 94 (utledet) NB

EMNEPLAN › 1. Innledning › 3. Utenriksøkonomi

- Vekst og strukturpolitikk, miljøvern

✓
Samfunnsfag1974 s. 107 NB
Alle 16 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Havet og den rolle det spelar : Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel.

Samfunnsfags. 183 NB
Alle 232 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Elevane skal både finne sin plass i ein heilskap, der natur så vel som samfunn inngår, og kunne forsvare rettar som er knytte til det.

Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskap1991 s. 130 NB

D. Hydrologi

Noen meteorologiske begreper som fremherskende vinder og inversjon må klargjøres i tilknytning til forurensning av luft.

Historie1974 s. 104 NB

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

I denne situasjonen må den videregående skolen, i likhet med grunnskolen, se det som en oppgave av første rang å gi elevene kunnskaper om de trusler vi står overfor og den sammenheng disse har med økonomiske, sosiale og politiske forhold.

Generell del1983 s. 13 NB
Alle 160 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 1.-3. klasse

Ressurser i barns hverdag: Solen, mat, bensin, batterier osv. Enkle strømkretser for å vise omforming av energi og gi en første innføring i elektrisitet.

Historie1991 s. 224 NB

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Råstoff fra naturen er blitt omformet ved hjelp av menneskelig arbeid og ved bruk av annen energi.

Samfunnsfag1991 s. 224 NB
Alle 46 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og hvordan disse tilpasningene påvirkes av den økonomiske politikken 1c kjenne årsaker til imperfekte markeder og ha kjennskap til oligopol 1d kunne gjøre greie for eksterne virkninger av produksjon og forbruk og kunne forklare globale konsekvenser for ressursbruk og miljø 1e kunne gjøre greie for mål og virkemidler i miljøpolitikken, og ha kjennskap til globale miljøpolitiske mål og tiltak Mål …

✓
Samfunnsfag1994 s. 7 NB
Alle 16 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Økonomisk geografi

- drøfte sammenhenger mellom ressurser og økonomisk aktivitet og vise hvordan dette kan føre til samfunnsendringer

SamfunnsfagKompetansemål Udir

Føremål

Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling.

Samfunnsfag2010 Kompetansemål Udir

Kompetansemål › Eksistens og mening

- gjøre rede for filosofiske ideer om forholdet mellom mennesker, dyr og natur

Historie2016 Kompetansemål Udir
Alle 36 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive geografiske hovedtrekk i ulike deler av verden og reflektere over hvordan disse hovedtrekkene påvirker menneskene som bor der

Samfunnsfags. 9 Udir

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gjøre rede for årsakene til en aktuell natur- eller miljøkatastrofe og konsekvenser for mennesker, samfunn og natur

Samfunnsfags. 4 Udir

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal bidra til at elevene utvikler miljøbevissthet og tar ansvarlige valg nå og i framtiden.

Samfunnsfags. 2 Udir
Alle 45 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «findes der i Jorden en Mængde Trærødder, der vidner om Skogvoksteren i gamle Dage.» s. 156
    • «Mens Gaardene endnu var faa, fandtes der som tiest Skoge imellem dem» s. 157
  2. Vis omtaler
    • «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
  3. Vis omtaler
    • «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
  4. Vis omtaler
    • «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
  5. Vis omtaler
    • «Norig er eit bakkutt og fjellutt land, med mange tronge dalar og faa sletter. I gamle dagar var landet myket meir skogvakset, helst ned paa» s. 2
    • «tridjeparten av Danmark laag reint i øyde.» s. 193
  6. Vis omtaler
    • «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
  7. Vis omtaler
    • «Bønderne — og bymsendene med — tjente godt paa Bine skoge.» s. 73
    • «Denne mishandling af skogene er ænere drevet af Blegt efter slegt.» s. 73
    • «og skogen blev for deres skyld ødelagt.» s. 75
  8. Vis omtaler
    • «Man det gik sørgelig ud over skogen, som for bergverkernes skyld mange steder blev ødelagt. Og ogsaa ellers drev folk paa med rovhugst, især paa» s. 98
    • «Der var endnu dengang store flokker af ren, hjort og elg, som gav meget udbytte. Men der blev ogsaa drevet- en slig rovjagt, at tallet» s. 98
  9. Vis omtaler
    • «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
  10. Vis omtaler
    • «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
  11. Vis omtaler
    • «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102
  12. Vis omtaler
    • «Kongen foregikk bøndene med et godt eksempel som landmann og lærte dem hvorledes jorden skulde dyrkes på beste måte.» s. 91
    • «Ved å dyrke op nytt land, især på den jyske hede» s. 151

Beslektet

Hendelser og emner