Mennesker og naturmiljø emne

MÅL.

4. Gård på landet. Våningshus. Uthus. Gardsplass. Her også litt om jordarbeid vår og høst som i eks. 1. Husdyr. Klær, ull, spinning, veving. Mat. Brød, baking. Melk, smør, ost. Poteter. Kaffe, te o. a. Brensel, forskjellige slag, ovner. Belysning: lalg, lys, petroleum, gass, elektrisk lys.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Bronse- stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda de første samfunn.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting.

IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Husdyr; Ku, sau, hest, geit, gris, fjærfe utseende, levesett, egenskaper, nytte. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Flesk. Egg, fjær. Ull. Klær. Spinning, veving.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske sjøfart, brygge og havn) .

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… store skogene: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppen: Sentral- Asia. Pampaene i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørkenen: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduiner. Savannen: Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Sørøst-Asia. Plantasjer. Naturfolk. Fjellområder: Tibet. Andesfjellene. Verdens folkerikeste områder: India. Kina. Japan. Java. Menneskenes boliger: Beliggenhet. Økonomi. Hygiene. Jordbruk hos oss og …

LÆRESTOFF

Det gjelder skolehage og plantestell, trafikkopplæring, forbrukerlære, naturvern, tannvern, ernæringslære, leirskole og ekskursjoner, klasserådsarbeid/elevrådsarbeid, undervisning om alkohol, tobakk og narkotika.

D. Hydrologi › 3. Norske fiskerier

Verdens ertueringssituasjo» Enkel klimatisk oversikt* vék^J-Y ssone £* r naturforhold og biologisk produfcsio* x Stvarer fra jSrdbruk og fiske, ? atvare.s^u a . klonen, mulighet for økt produKSicn, forealingsprcbleaier» punkter hvor det er naturlig x gxobal og intern* sjonai 3aæstenheng.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

183 Savannen: Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonas-området. Sørøst-Asia. Plantasjer. Naturfolk. Fjellområder: Tibet. Andesfjellene. Verdens folkerikeste områder: India. Kina. Japan. Java. Menneskenes boliger: Beliggenhet. Økonomi. Hygiene. Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… Luft. Forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri. Reindrift. Reinens utbredelse. Reindriftsområder og beiteområder. Flytting. Redskaper. Reinens tilpasning til naturen. Skogbruk og treforedlingsindustri : Vegetasjonsbelter, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. Gruvedrift — utnytting. Industri og håndverk. Elektrokjemisk industri: Råstoffer. Syntetiske produkter.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral- Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk. Fjellområde: Tibet. Andesfjella. Folkerikaste områda i verda: India. Kina. Japan. Java.

C. Arealdisponering og miljøvern

Emneområdet kan trolig best gjøres forståelig for elevene ved at en henter eksempler fra det lokale miljø. Men ellers bør en trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold.

C. Arealdisponering og miljøvern

Hydrologien får betydning særlig i forbindelse med forurensning av vann. Noen meteorologiske begreper som fremherskende vinder og inversjon må klargjøres i tilknytning til forurensning av luft.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Samstundes må ein sjå på korleis nonnene har endra seg, og om det er ein samanheng mellom normer, endra levesett, forbrukarsamfunnet, ureining og såkalla livsstilssjukdommar. Også andre miljøproblem enn ureining hører heime i ei slik drøfting.

Kapittel 1:

På den andre siden vil faget skape forståelse for forutsetningene for et reelt demokrati og gi kunnskaper om ulike interesser og verdier som gjør seg gjeldende blant annet når det gjelder miljøpolitikk, sikkerhetspolitikk, utviklingspolitikk, nasjonale og etniske konflikter.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… organisasjoner i det internasjonale politiske systemet og kunne analysere aktørenes ressurser, deres innflytelse og makt, mål og virkemidler 5c kunne gjøre rede for og drøfte problemstillinger i tilknytning til internasjonalt samarbeid og konflikt om sikkerhet, økonomi, menneskerettigheter, miljø, utvikling og bistand 5d kunne gjøre rede for det internasjonale politiske systemets institusjoner, organisasjoner, rettsregler og avtaler Mål 6 Elevene skal ha …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

- gjere seg kjende med ulike typar landskap og sjå kva istida har hatt å seie for utviklinga av landskap på heimstaden og i landet vårt.

INNLEIING

• at elevane utviklar medvit om mangfaldet på kloden, og korleis dei kan forme og påverke framtida gjennom arbeid med historiske utviklingslinjer: forholdet mellom menneske og natur, variasjonar i levekår i ulike samfunn og korleis dei vala menneska gjer i dag, kan påverke framtida

Kompetansemål › Oldtid

- sammenlikne samfunnsstruktur og naturgrunnlag i to av oldtidens kultursamfunn og diskutere hvilke ideer som preget disse samfunnene

Formål

Faget skal også bevisstgjøre eleven i spørsmål som gjelder ressursbruk, miljø og bærekraftig utvikling.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal også utvikle elevenes bevissthet om hvordan mennesket har påvirket natur og klima, organisert seg i samfunn og skapt og løst konflikter.

Kjerneelementer › Ressursbruk og fordeling

Kjerneelementet ressursbruk og fordeling handler om hvordan samfunn bruker arbeidskraft, realkapital og naturressurser til å produsere varer og tjenester, og hvordan verdiskapingen fordeles mellom de ulike aktørene.

Kjerneelementer › Menneskets plass i verden

Kjerneelementet innebærer refleksjon over hvilke verdier og tanker som former vårt forhold til virkeligheten og naturen.