Læreplanatlas

Mennesker og naturmiljø emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

MÅL.

Våronn. Redskaper, arbeider i hage, gartnerløkke og på åker. Spiring: korn og erter i blomsterpotter og plantekasser. Poteter og grønnsaker i jordstykke. Meitemark.

Samfunnsfag2. skoleåret.s. 30 NB
Alle 4 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

11. Minstekrav.

De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.).

Historie1948 s. 80 NB

I. Mål.

Der var det lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, sjøfugl, sel).

Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 79 NB

11. Minstekrav.

Dei hadde reiskapar (øks, kniv osb.) av stein (flint), horn, bein eller tre.

Historiei planen: Soge1964 s. 79 NB
Alle 141 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan for 4. skoleår.

… Barna skal ut fra sitt modenhetsnivå kunne gjøre greie for sentrale spørsmål innenfor de feltene de har gjennomgått i samfunnsfagene. Eks. fra historien: Hvordan bodde steinaldermenneskene ? Hvordan drev de jakt og fiske? Hva er en helleristning? Hvordan dyrket de jorda i bronsealderen? Hvilke metaller måtte de ha for å lage bronseredskaper? Hvordan vant de ut jern av myrmalm? I …

Samfunnsfags. 166 NB
Alle 13 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Utvikling i jordbruket : Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Husmannsvesenet. Industrielt jordbruk. Forskning. (Lengdesnitt).

Samfunnsfags. 205 NB
Alle 80 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«C. Arealdisponering og miljøvern - Miljøverdier og ressurser - Fra naturlandskap til kulturlandskap - Forurensning av luft og vann, forsøpling - Styring, natur- og miljøvern,»
Samfunnsfags. 91 (utledet) NB
Alle 16 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. Arealdisponering og miljøvern

Elevene bør få inntrykk av hvordan løsningen av dette problemkomplekset er avhengig av den generelle politiske målsetting og prioritering.

Samfunnsfags. 105 NB

C. Arealdisponering og miljøvern

- Fra naturlandskap til kulturlandskap

Historie1974 s. 101 NB

C. Arealdisponering og miljøvern

C. Arealdisponering og miljøvern Miljøverdier og ressurser -r Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag1985 s. 157 NB
Alle 160 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 1.-3. klasse

Ressursar i nærmiljøet: Fiskefelt, jord, skog, vatn osv.

Samfunnsfag1986 s. 206 NB

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Ressursar: Energi. Elektrisitet, produksjon, overføring og bruk. Utnytting av energien. Fornybare og ikkje-fornybare ressursar.

Historie1986 s. 206 NB

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

… av landskap og naturmiljø: Prosessar og krinsløp i naturen. Ver, klima og vegetasjonsområde. Naturgrunnlag, livsvilkår og levekår. Frå naturlandskap til kulturlandskap. Ressursar og ressursutnytting: Natur- og kulturressursar. Ressursutnytting og levevis. Sjølvberging, ernæring og matvareproduksjon. Folkeauke, folkereduksjon og ressursutnytting. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnytting og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnytting og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdiar. Natur- og miljøvern. Økologiske endringar, forvaltaransvar og framtidsutsikter.

Historie1986 s. 214 NB
Alle 78 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gi oversikt over naturressurser og vise sammenhenger mellom bruken av ressursene og næringslivet.

Samfunnsfag1991 s. 224 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Ressursutnyttelse og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnyttese og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdier. Natur- og miljøvern. Økologiske endringer, forvalteransvar og framtidsutsikter, globale perspektiver. Forholdet mellom økologi og økonomi.

Samfunnsfag1991 s. 233 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Arbeidet må skape forståelse for aktivt natur- og miljøvern.

Historie og Samfunnsfag1991 s. 233 NB
Alle 46 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

… første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda og bruke husdyr og nytta plog og sal, vasshjul og vindmøller Å orientere seg i omverda I opplæringa skal elevane bli kjende med geografiske omgrep som tidssoner, lengde- og breiddegrad få …

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag (4. klasse)s. 180 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

I opplæringa skal eleven utvikle kjennskap til korleis menneska nyttar naturgrunnlaget til å skaffe seg mat, energi og andre varer.

Samfunnsfags. 186 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

- øve seg i å sjå samanhengar mellom natur og samfunn, utvikle innsikt i at menneska er avhengige av naturgrunnlaget og korleis menneska påverkar og endrar det.

Samfunnsfags. 185 NB
Alle 24 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål

- forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda

Samfunnsfag2010 Kompetansemål Udir

Kompetansemål

- fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei

SamfunnsfagEtter 7. årsstegetKompetansemål · Etter 7. årssteget Udir
Alle 36 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn

Histories. 10 Udir
Alle 45 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «findes der i Jorden en Mængde Trærødder, der vidner om Skogvoksteren i gamle Dage.» s. 156
    • «Mens Gaardene endnu var faa, fandtes der som tiest Skoge imellem dem» s. 157
  2. Vis omtaler
    • «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
  3. Vis omtaler
    • «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
  4. Vis omtaler
    • «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
  5. Vis omtaler
    • «Norig er eit bakkutt og fjellutt land, med mange tronge dalar og faa sletter. I gamle dagar var landet myket meir skogvakset, helst ned paa» s. 2
    • «tridjeparten av Danmark laag reint i øyde.» s. 193
  6. Vis omtaler
    • «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
  7. Vis omtaler
    • «Bønderne — og bymsendene med — tjente godt paa Bine skoge.» s. 73
    • «Denne mishandling af skogene er ænere drevet af Blegt efter slegt.» s. 73
    • «og skogen blev for deres skyld ødelagt.» s. 75
  8. Vis omtaler
    • «Man det gik sørgelig ud over skogen, som for bergverkernes skyld mange steder blev ødelagt. Og ogsaa ellers drev folk paa med rovhugst, især paa» s. 98
    • «Der var endnu dengang store flokker af ren, hjort og elg, som gav meget udbytte. Men der blev ogsaa drevet- en slig rovjagt, at tallet» s. 98
  9. Vis omtaler
    • «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
  10. Vis omtaler
    • «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
  11. Vis omtaler
    • «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102
  12. Vis omtaler
    • «Kongen foregikk bøndene med et godt eksempel som landmann og lærte dem hvorledes jorden skulde dyrkes på beste måte.» s. 91
    • «Ved å dyrke op nytt land, især på den jyske hede» s. 151

Beslektet

Hendelser og emner