Mennesker og naturmiljø emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. … kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronn reiskap: Jord (jordsmon); Mold, sand, leire. Meitemakk. Festdagar, Flagget. 3- skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust: Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1940 s. 75 NB |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. … til det, ville det vera bra om ein kunne ha ymse slag blomsterlaukar i vinduaugo. Snøklokker, påske- og pinseliljer, krokus og tulipan høver til dette. - Borna får bytast om å passa blomane. Vegen til skulen. Bilar, båtar, skip, — einfelte trafikkreglar. Døme på arbeidsøving; Teikna bilar, båtar, skip og ymse slag vogner. Kyikja, Tur til kyrkja. Andre sermerkte hus … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1947 s. 73 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. … korleis kornet krydder og gror. No litt cm bløming og mogning. Arbeidsøving; Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. Plantelivet: Gran, fure, bjørk, or, einer, tytebær, blå bær, lyng. Arbeidsøving: Teikna gran, fure, bjørk … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1947 s. 76 NB | ||
| Alle 141 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn … bomull, nylon osv.). Riktige klær i all slags vær. Helg og høytid. Jul andre steder i landet og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). Naturen Planteriket. Nytte av planter og trær. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre- fugle- og plantelivets avhengighet av hverandre. Miljøvern. Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til feidig vare. … | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 226 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn … klær i all slags vær. Helg og høytid. Jul andre steder i landet og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). Naturen Planteriket. Nytte av planter og trær. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre- fugle- og plantelivets avhengighet av hverandre. Miljøvern. Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, … | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 226 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn … Norden. Årsakene til veksling av årstidene. Karakteristiske trekk ved vinter, vår, sommer, høst. Plante- og dyreliv i Norden. De vanlige planter. Dyr og fugler. Insekter (nytte — skade). Naturvern (forurensninger) . Forandring og framskritt (Opplysning, oppfinnelser, oppdagelser.) Fra håndskrift til vår tids meddelelsesmidler. Egypt/Kina— papyrus. Babylon — kileskrift. Fønikia — lydskrift — pergament. Arabia — tale. Norden — runer. Europa … | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)Veiledende årsplaner · 5. klassetrinn | s. 229 NB | ||
| Alle 80 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Natur- og miljøvern: Friluftsområde. Ureining. Naturvett. Vern om dyr og plantar. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeiding av ordensreglar for skolegård, parkområde, bustadstrøk e.l. | Samfunnsfagi planen: HeimstadlæreRettleiande årsplanar · 3. klassesteget | |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn … tog, båt, fly. Bondegården: Husene på garden og deres funksjoner. Skog, åker og eng. Husdyr og maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klassetrinn) | s. 172 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn … Reinflokken. Hvordan ser reinen ut? Pels, horn, kalver. Sommergjeting. Insektp]agen. Gormfluene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlige stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Forskjellige gjerdetyper. «Skremselsgjerde» (langt tau med raslende plastposer). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjæring. Høst. Sopp og reinens «sopp-uro» (vista). Hornfelling. Høstslakting. Kjøring av levende rein. Slakteri. Betydning for bygda. Slaktere, slakteriarbeidere, sjåfører. Eksportvare. Brunsttiden. Høstflytting. … | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 206 NB | ||
| Alle 232 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF … områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som ressurs. Vannkvalitet og sykdommer. Mangel på vann. T Variasjon i tilgang … | Samfunnsfag | 1992 s. 398 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF Transport i luft og vann. Konsekvenser for miljøet. | Samfunnsfag | 1992 s. 400 NB | ||
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF Samfunnsfag - Fagplan for geografi 398 Emne K/T Arbeidsstoff Kommentarer Verdens ernæringssituasjon Matvaresituasjonen i forskjel lige deler av verden. K Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. … | Samfunnsfag | 1992 s. 398 NB | ||
| Alle 160 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | Mål - å gje elevane allsidig kunnskap om seg sjølv, om heim og nærmiljø, historie og samfunnsliv, naturgrunnlag og geografi å lære elevane om samanhengar mellom natur, samfunn og kultur og lære dei å verne om livsgrunnlag, helse og miljø | Samfunnsfag1.-6. KLASSE | 1986 s. 194 NB |
RESSURSER OG NÆRINGSLIV Bruk av ressurser i historisk perspektiv: Fangstkultur – jordlandskap. Jordbruks- kultur – jordbrukslandskap. Samfunn preget av industri og høyteknologi, industri- og bylandskap. | Samfunnsfag | 1986 s. 206 NB | ||
NATURE, MENNESKER OG RESSURSER En bør også behandle sammenhenger mellom ressursutnyttelse og endringer i forståelse, og i denne forbindelse drøfte utvikling og framtidsutsikter. | Samfunnsfag | 1986 s. 214 NB | ||
| Alle 78 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … historisk sammenheng, og kunne se hvordan hendelser og forhold i samtiden har sammenheng med menneskers handlinger og valg i både nær og fjern tid kunne forstå forholdet mellom mennesker og natur i et historisk perspektiv, og hvordan mennesker i ulike samfunn har tenkt, valgt og handlet innenfor økologiske rammevilkår kunne forstå lokale, nasjonale, regionale og globale sammenhenger i historien ha … | Historie2.1 Felles mål · mennesker og natur | 1996 s. 2 NB |
| Alle 16 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om faget › Kjerneelementer › Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger Elevene skal få innsikt i den gjensidige påvirkningen mellom natur og samfunn. | Samfunnsfag | s. 2 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske forholdet mellom mennesker og natur i forbrukersamfunnet og vurdere ulike ideer og oppfatninger om rettferdighet og menneskets plass i verden | Historie | 2021 s. 8 Udir | ||
Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier Faget skal gi elevene innsikt i og forståelse av på hvilken måte samspillet mellom natur og menneske er en del av samisk kultur og levemåte. | Samfunnsfag | s. 2 Udir | ||
| Alle 45 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 5 sitater
- M87 – samiske planer 41 sitater
- R94 – samiske planer 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 23 sitater
- LK06 – samiske planer 34 sitater
- LK20 – samiske planer 20 sitater
- LK20 – voksne 4 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
Vis omtaler
- «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
Vis omtaler
- «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
Vis omtaler
Vis omtaler
- «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
Vis omtaler
- «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
Vis omtaler
- «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102