Mennesker og naturmiljø emne

MÅL.

Barna skal lære å se naturen og menneskenes liv i sammenheng.

MÅL.

4. Innhøsting : Redskaper. Høi. Korn. Tresking. Halm. Poteter. Frukt. Grønnsaker. Mel, mølle, brød, baking.

MÅL.

… enkle iakttagelser av deres utseende og vekst. Hagearbeid. Eks. på arbeidsøvinger: Tegne, fargelegge, forme dyr, blomster, frukter, greiner, trær. Dyr. Enkle iakttagelser av deres utseende, bevegelser o. s. v. Stell. Eks. på arbeidsøvinger: Tegne, fargelegge, forme dyr. Julen. Forberedelser. Arbeid. Juletreet. Eks. på arbeidsøvinger: Juletrepynt av forskjellige slag. Enkelte små lette papir- eller kartongarbeider. I de forskjellige årstidene gjør barna …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk. Festdagar, Flagget. 3- skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geograf iopplæring. Sumar og haust: Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie.

II. Minstekrav.

I klasseromet bør det vera blomar som boma bytest cm å stella.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… dyr på hjemstedet Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — satellitter. Månen. Jorda. Magnetisme. Sola og planetene. Melkeveien. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… ute og inne om vinteren. Fastelavn. Dyr: Husdyr (katt, hund, høns), skogsdyr, fugler og fisker som fins på stedet. Stell og vern om dyr. Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugl. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugl. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverdighet og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 17. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Vinterslakting, mindre lønsamt, samanlikn skinn frå ulike årstider.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Raskplass. - Grav til avfallet for å unngå insekter og for at det skal se pent ut.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 400 K/T Arbeidsstoff 1 Kommentarer Energi som ressurs Forskjellen mellom fornybare og ikke fornybare energikilder. Sammenhengen mellom økonomisk utvikling og energibruk. Resirkulasjon og gjenbruk. Energiøkonomisering. Utbredelse og anvendelse. Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp. Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

Ut over dette er det ført opp eit eige emne, «Miljøpolitikk», som tilvalsstoff i VKII (emne 11).

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

- Ressursbruk, befolkningsspørsmål Handelspolitikk, byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen. Jamvel om forholdet mellom i-land og …

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Det er derfor viktig å ta opp hva ressurser er, og hvordan de er blitt brukt.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 1.-3. klasse

Ressurser i barns hverdag: Solen, mat, bensin, batterier osv. Enkle strømkretser for å vise omforming av energi og gi en første innføring i elektrisitet. Ressurser i nærmiljøet: Fiskefelt, jord, skog, vann osv. Næringsliv og arbeidsplasser i lokalsamfunnet: Ulike typer arbeidsplasser. Forurensning: Forsøpling av nærmiljøet. Bråk, støy.

Kapittel 1:

Forholdet mellom produksjon, ressursforbruk og natur må derfor være en sentral problemstilling i faget.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

individuelle valg, samfunnsstrukturer og tålegrensene i naturen. Videre skal elevene reflektere over hvordan politikk, konflikter, økonomi, teknologi og ressursbruk sammen virker og påvirker grupper i samfunnet. Bærekraftige løsninger innebærer også å ta vare på verdier som likeverd og mangfold.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Historiefaget belyser også hvordan menneskelig aktivitet har endret livsvilkårene på jorda, samtidig som mennesket også har hatt evne til å løse problemer som har oppstått.