Læreplanatlas

Mennesker og naturmiljø emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL.

… med pinner, tegne. Hus av kartong får de brette, klippe ut, klistre sammen. Planter. Potteplanter. Planter ute. Trær like ved skolen. Ganske enkle iakttagelser av deres utseende og vekst. Hagearbeid. Eks. på arbeidsøvinger: Tegne, fargelegge, forme dyr, blomster, frukter, greiner, trær. Dyr. Enkle iakttagelser av deres utseende, bevegelser o. s. v. Stell. Eks. på arbeidsøvinger: Tegne, fargelegge, forme dyr. Julen. …

Samfunnsfags. 32 NB
Alle 15 sitater
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

Undervisningsemnene henter en fra det som er nær omkring en, fra naturen og arbeidslivet på stedet.

Samfunnsfags. 28 NB
Alle 4 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Slåttonn: Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m. Innkjøring. Låve.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klasse)1948 s. 75 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet; Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting, Tømmerkoia, Arbeidsøving: Teikna tømmerkøyring, tømmerkoia.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1947 s. 76 NB
Alle 141 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

I OG PÅ HAVET

Bakgrunnstoff og motivering for emnet kan være den aktuelle debatt om dumping av giftstoffer på havdyp.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 232 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)Veiledende årsplaner · 6. klassetrinns. 230 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. Fra melk til smør og ost. Fra egg til kylling. Mat fra garden. Lage smør og ost. Veve småting. Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klassetrinn)s. 193 NB
Alle 80 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Kva er kleda våre laga av? (ull, bomull, nylon osv.).

Historie1980 s. 206 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Raskplass. — Grav til avfallet for å unngå insekt og for at det skal sjå pent ut.

Samfunnsfag

OG I OG PÅ HAVET

Alt som blir fanga og fiska, tener våre behov, i første rekkje behovet for mat.

Historie og Samfunnsfags. 213 NB
Alle 232 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Avskoging, jorderosjon og ørkenspredning»
Samfunnsfag1992 s. 401 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som …

Samfunnsfag1992 s. 398 NB

2. MÅL

Her er det plass for større fordjuping enn i dei andre emna, gjerne i form av tverrfaglege miljøprosjekt.

Samfunnsfag1992 s. 132 NB
Alle 160 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gi oversikt over naturressurser og vise sammenhengen mellom bruken av ressursene og næringslivet.

Samfunnsfag1986 s. 205 NB

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Arbeidet må skape forståelse for aktiv natur- og miljøvern.

Samfunnsfag1986 s. 214 NB

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Det er viktig at elevene ser sammenhenger mellom prosesser i naturen og naturgrunnlag på den ene side, og teknologiens og livsmåtenes på den annen side.

Samfunnsfag1986 s. 214 NB
Alle 78 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og leve i et samfunn utvikle forståelse for betydningen av kulturell tilhørighet og identitet, deriblant religionens betydning utvikle toleranse og kunne se verdien i kulturell variasjon forstå viktige sider ved internasjonal samhandling for å trygge vår felles framtid ha økt innsikt i hvordan samfunnsutviklingen påvirker ressursbruk og miljø utvikle evnen til kritisk tenkning kunne vurdere samfunnsspørsmål i et etisk perspektiv

Samfunnsfag1994 s. 2 NB
Alle 16 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

INNLEIING

Samspelet mellom økonomi, økologi og teknologi er viktige utfordringar i vår tid.

Samfunnsfags. 175 NB
Alle 24 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I historiefaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å gi elevene forståelse av samspillet mellom mennesket og naturen.

Histories. 4 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske forholdet mellom miljø og ressursbruk i et historisk perspektiv og reflektere over ulike oppfatninger om forholdet mellom mennesker, dyr og natur

Historie2021 s. 6 Udir

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvordan indre og ytre krefter har dannet ulike landskap, og utforske og gi eksempler på hvordan menneskene som bor der, kan utnytte ressursene

Samfunnsfags. 4 Udir
Alle 45 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «findes der i Jorden en Mængde Trærødder, der vidner om Skogvoksteren i gamle Dage.» s. 156
    • «Mens Gaardene endnu var faa, fandtes der som tiest Skoge imellem dem» s. 157
  2. Vis omtaler
    • «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
  3. Vis omtaler
    • «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
  4. Vis omtaler
    • «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
  5. Vis omtaler
    • «Norig er eit bakkutt og fjellutt land, med mange tronge dalar og faa sletter. I gamle dagar var landet myket meir skogvakset, helst ned paa» s. 2
    • «tridjeparten av Danmark laag reint i øyde.» s. 193
  6. Vis omtaler
    • «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
  7. Vis omtaler
    • «Bønderne — og bymsendene med — tjente godt paa Bine skoge.» s. 73
    • «Denne mishandling af skogene er ænere drevet af Blegt efter slegt.» s. 73
    • «og skogen blev for deres skyld ødelagt.» s. 75
  8. Vis omtaler
    • «Man det gik sørgelig ud over skogen, som for bergverkernes skyld mange steder blev ødelagt. Og ogsaa ellers drev folk paa med rovhugst, især paa» s. 98
    • «Der var endnu dengang store flokker af ren, hjort og elg, som gav meget udbytte. Men der blev ogsaa drevet- en slig rovjagt, at tallet» s. 98
  9. Vis omtaler
    • «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
  10. Vis omtaler
    • «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
  11. Vis omtaler
    • «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102
  12. Vis omtaler
    • «Kongen foregikk bøndene med et godt eksempel som landmann og lærte dem hvorledes jorden skulde dyrkes på beste måte.» s. 91
    • «Ved å dyrke op nytt land, især på den jyske hede» s. 151

Beslektet

Hendelser og emner