Læreplanatlas

Mennesker og naturmiljø emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island.

Historie1962 s. 86 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronn reiskap: Jord (jordsmon); Mold, sand, leire. Meitemakk. Festdagar, Flagget. 3- skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust: Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1940 s. 75 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda.

Historiei planen: Soges. 91 NB
Alle 141 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

I. Mdl.

En skal legge stor vekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetning og næringsliv.

Samfunnsfag1966 s. 140 NB
Alle 13 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

207 lønninger. Levekostnadsindeks. Norge og verdenshandelen. Hjelp til utviklings-land. Vår truede natur: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffer. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigsføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling.

Samfunnsfags. 207 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… reinslighet. Renovasjon. Hustegninger. Innredningsoppgaver. Møbler og innbo. Gjøre det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Natur og miljøvern: Friluftsområder. Forurensninger. Naturvett. Vern om dyr og planter. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l. Kosthold og helse: Sunt og usunt kosthold. Farlige gifter. Behovet for frisk luft, mosjon og søvn. Tannvern. Utarbeidelse av plansjer, …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (3. klassetrinn)s. 193 NB

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

På både barne- og ungdomstrinnet er det viktig å vise hvordan menneskene har tilpasset seg ulike og skiftende naturforhold, og hvordan de har nyttet ut disse forhold til økonomisk og kulturell vekst.

Samfunnsfags. 199 NB
Alle 80 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. Fra melk til smør og ost. Fra egg til kylling. Mat fra garden. Lage smør og ost og servere knekkebrød. Piske eggedosis. Veve småting.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klassetrinn)s. 172 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevokstrar. Reiskapar. Driftsmåtar.

Samfunnsfag1980 s. 183 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og reinsemd. Renovasjon. Husteikningar. li nreiingsoppgåver. Møblar og innbu. Gjere det hyggeleg heime. Rydde, reie senger, vaske opp. Bustad og klima. Bustader i ulike kulturar. Natur- og miljøvern: Friluftsområde. Ureining. Naturvett. Vern om dyr og plantar. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeiding av ordensreglar for skolegård, parkområde, bustadstrøk e.l. Kosthald og helse: Sunt og usunt kosthald. Farlege gifter. Behovet for …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1980 s. 173 NB
Alle 232 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Påvirkning på jordas klima»
Samfunnsfag1992 s. 401 NB

KULTURGEOGRAFI › 4. Verdens ressurssituasjon

4. Verdens ressurssituasjon Enkel klimatisk oversikt, vekstlivssoner, naturforhold Organisk ressurssituasjon Mineral-ressurser Energi-ressurser

Samfunnsfag

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 7. Forbrukersamfunnet

- Forbrukersamfunnets problemer, bl.a. ressursbruk, forurensing miljø- og naturvern

Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskap1978 s. 72 NB
Alle 160 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

… mark, strand, sjø og fjell. Særtrekk ved de ulike vekststedene. Dyrs atferd. Hvordan planter og dyr er tilpasset de ulike miljøene. Artsrikdom. Praktisk plantestell inne og ute, for eksempel i skolehage. Mangfoldet i naturen: Næringskjeder. Sammenhengen mellom næringskjeder (næringsnett). Næringspyramider. Skadedyr - stoff i næringskjedene. Matpro- duksjon. Sårbare kulturer. Menneskets [illegible] i naturen: [illegible] av ulike stoffer, resirkulering og gjenvinning.

Samfunnsfag1986 s. 205 NB

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevene må få kunnskaper om sammenhenger mellom natur- grunnlag, bosetting og næringsliv.

Samfunnsfag1986 s. 215 NB

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Arbeidet må skape forståing for aktivt naturog miljøvern.

Samfunnsfag1986 s. 214 NB
Alle 78 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Det er lagt vekt på å få fram økologiske sammenhenger, og ansvar for natur- og miljøvern.

Samfunnsfag1991 s. 214 NB

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Ressurser: Energi. Elektrisitet-produksjon, overføring og bruk. Utnytting av energien. Fornybare og ikke-fornybare ressurser.

Samfunnsfag1991 s. 224 NB
Alle 46 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Geografi er et sentralt fag for å forstå samspillet mellom natur og mennesker.

Samfunnsfags. 2 Udir
Alle 45 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «findes der i Jorden en Mængde Trærødder, der vidner om Skogvoksteren i gamle Dage.» s. 156
    • «Mens Gaardene endnu var faa, fandtes der som tiest Skoge imellem dem» s. 157
  2. Vis omtaler
    • «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
  3. Vis omtaler
    • «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
  4. Vis omtaler
    • «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
  5. Vis omtaler
    • «Norig er eit bakkutt og fjellutt land, med mange tronge dalar og faa sletter. I gamle dagar var landet myket meir skogvakset, helst ned paa» s. 2
    • «tridjeparten av Danmark laag reint i øyde.» s. 193
  6. Vis omtaler
    • «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
  7. Vis omtaler
    • «Bønderne — og bymsendene med — tjente godt paa Bine skoge.» s. 73
    • «Denne mishandling af skogene er ænere drevet af Blegt efter slegt.» s. 73
    • «og skogen blev for deres skyld ødelagt.» s. 75
  8. Vis omtaler
    • «Man det gik sørgelig ud over skogen, som for bergverkernes skyld mange steder blev ødelagt. Og ogsaa ellers drev folk paa med rovhugst, især paa» s. 98
    • «Der var endnu dengang store flokker af ren, hjort og elg, som gav meget udbytte. Men der blev ogsaa drevet- en slig rovjagt, at tallet» s. 98
  9. Vis omtaler
    • «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
  10. Vis omtaler
    • «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
  11. Vis omtaler
    • «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102
  12. Vis omtaler
    • «Kongen foregikk bøndene med et godt eksempel som landmann og lærte dem hvorledes jorden skulde dyrkes på beste måte.» s. 91
    • «Ved å dyrke op nytt land, især på den jyske hede» s. 151

Beslektet

Hendelser og emner