Mennesker og naturmiljø emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL. Barnet skal gjennem iakttagelsen lære å følge livet i naturen og legge merke til det arbeid menneskene har med å gjøre naturen nyttig for sig. | Samfunnsfag | s. 33 NB |
| Alle 15 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. … av dette som er nemnt her.) Vinteren. Jul: Dei siste par vekene føre jul tek ein som i 1. og 2. skuleåret emne som står i samband med jula. Snø — ski og skeiser. Arbeidsøving: Teikna snømann, skiløyparar og skeiserennarar. Mørker. — Ljos, lamper, oljelamper og eleki riske lamper. Kulde — oppverming: Peis (grue), omnar. Brensel: ved, torv, kol, koks. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 76 NB |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. … Kulturplantar. Blattonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie. Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1954 s. 74 NB | ||
«Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — folket var eit veidefolk (jakt og fiske).» | Historiei planen: Heimstadlære | 1954 s. 79 NB | ||
| Alle 141 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn … type. Vann og kloakk. Lys og varme. Orden og reinslighet. Renovasjon. Hustegninger. Innredningsoppgaver. Møbler og innbo. Gjøre det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Natur og miljøvern: Friluftsområder. Forurensninger. Naturvett. Vern om dyr og planter. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l. Kosthold og helse: Sunt og usunt kosthold. Farlige gifter. Behovet for … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (3. klassetrinn) | s. 193 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn … inn- og utbetaling) . Bank. Transport (buss, tog, båt, drosje, lastebil, trailer, trikk). Billett, takst og andre begreper i forbindelse med reiser. Lese ruteplan og rutetidstabell. Reinholdsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding) . Veivesen (brøyting, reparasjoner, asfaltlegging). Kunst og kulturliv Bibliotek, teater, konserter. Aviser, radio og fjernsyn. Skolevesen. Kirker. Museer, minnesmerker. Idrett. Landet vårt. Norge på kryss og tvers : … | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 226 NB | ||
| Alle 80 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … slag butikkar og varer. Kvar varene kjem frå. Mål. Vekt. Prisar. Gå i butikkar. Park og hage: Hageblomar. Prydbuskar. Bærbuskar. Frukttre. Plen. Frå blom til frukt. Frø og frøspreiing. Hagereiskapar. Skolehage. Dag og tid: Sekund, minutt, time. Døgn. Vekedagar, månad, årstider (i vårt og andre land). Fødselsdagar. I trafikken: Trafikkreglar og trafikkskilt. Kjørebane, oppmerkingar. Nye sider ved emnet blir tekne … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1980 s. 172 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn … av reinen? (Se også plan for orienteringsfaget, 2. klassetrinn.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Farlig is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klassetrinn) | s. 173 NB | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Kva gjev reindrifta oss ? Noko av føremålet med å følgje årsrytmen til reinen må vere å få fram korleis dyra er avhengige av og tilpassar seg naturtilhøva og korleis mennesket er avhengig av dyra. | Samfunnsfag | 1980 s. 206 NB | ||
| Alle 232 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | KULTURGEOGRAFI › 2. Skogbruket i Norge og Norden 2. Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og awirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder | Samfunnsfag | 1985 s. 157 NB |
C. Arealdisponering og miljøvern Emneområdet kan trolig best gjøres forståelig for elevene ved at en henter eksempler fra det lokale miljø. | Samfunnsfag | 1985 s. 160 NB | ||
«Sidan miljøspørsmål inngår i målsetjinga for faget, må dei inn i undervisninga fleire stader enn i dei emna der miljø og ressursar uttrykkjeleg er nemnde» | Samfunnsfag | 1991 s. 132 NB | ||
| Alle 160 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | NATURE, MENNESKER OG RESSURSER Emnet må bidra til å skape bevissthet om ressursenes grunnleggende betydning for miljø og livsform, og vekke elevenes ansvar og engasjement for en fornuftig forvaltning og rettferdig fordeling av ressursene. | Samfunnsfag | 1986 s. 214 NB |
RESSURSER OG NÆRINGSLIV Forurensning: Forurensning fra ulike typer industri, landbruk, bosteder, biler. Mottiltak. | Samfunnsfag | 1986 s. 206 NB | ||
NATURE, MENNESKER OG RESSURSER Ressurser og ressursutnyttelse: Natur- og kulturressurser. Ressursutnyttelse og levevis. Selvberging, ernæring og matvareproduksjon. Befolkningsvekst, befolkningsutvikling og ressursutnyttelse. Mennesket som økologisk faktor. | Samfunnsfag | 1986 s. 214 NB | ||
| Alle 78 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | INNLEIING Samfunnsfaget må derfor utvikle innsikta og interessa hjå elevane for samspelet mellom menneske og natur og auke medvitet deira om livsvilkåra og levekåra til menneska. | Samfunnsfag | s. 175 NB |
| Alle 24 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Samfunnsøkonomi 1 Samfunnsøkonomi 2 Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer. | Samfunnsfag | 2016 Kompetansemål Udir |
Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid - forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn | HistorieKompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram | Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram Udir | ||
| Alle 36 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og gi eksempler på hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og dokumentere hvordan påvirkningene kommer til syne i nærmiljøet | SamfunnsfagKompetansemål etter 2. trinn | s. 6 Udir |
| Alle 45 sitater |
Særskilte planer
- M87 – samiske planer 41 sitater
- R94 – samiske planer 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 23 sitater
- LK06 – samiske planer 34 sitater
- LK20 – samiske planer 20 sitater
- LK20 – voksne 4 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
Vis omtaler
- «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
Vis omtaler
- «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
Vis omtaler
Vis omtaler
- «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
Vis omtaler
- «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
Vis omtaler
- «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102