Læreplanatlas

Mennesker og naturmiljø emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL.

Barnet skal gjennem iakttagelsen lære å følge livet i naturen og legge merke til det arbeid menneskene har med å gjøre naturen nyttig for sig.

Samfunnsfags. 33 NB
Alle 15 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… av dette som er nemnt her.) Vinteren. Jul: Dei siste par vekene føre jul tek ein som i 1. og 2. skuleåret emne som står i samband med jula. Snø — ski og skeiser. Arbeidsøving: Teikna snømann, skiløyparar og skeiserennarar. Mørker. — Ljos, lamper, oljelamper og eleki riske lamper. Kulde — oppverming: Peis (grue), omnar. Brensel: ved, torv, kol, koks.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 76 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Kulturplantar. Blattonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie. Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1954 s. 74 NB
«Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — folket var eit veidefolk (jakt og fiske).»
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 79 NB
Alle 141 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… type. Vann og kloakk. Lys og varme. Orden og reinslighet. Renovasjon. Hustegninger. Innredningsoppgaver. Møbler og innbo. Gjøre det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Natur og miljøvern: Friluftsområder. Forurensninger. Naturvett. Vern om dyr og planter. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l. Kosthold og helse: Sunt og usunt kosthold. Farlige gifter. Behovet for …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (3. klassetrinn)s. 193 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… inn- og utbetaling) . Bank. Transport (buss, tog, båt, drosje, lastebil, trailer, trikk). Billett, takst og andre begreper i forbindelse med reiser. Lese ruteplan og rutetidstabell. Reinholdsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding) . Veivesen (brøyting, reparasjoner, asfaltlegging). Kunst og kulturliv Bibliotek, teater, konserter. Aviser, radio og fjernsyn. Skolevesen. Kirker. Museer, minnesmerker. Idrett. Landet vårt. Norge på kryss og tvers : …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 226 NB
Alle 80 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… slag butikkar og varer. Kvar varene kjem frå. Mål. Vekt. Prisar. Gå i butikkar. Park og hage: Hageblomar. Prydbuskar. Bærbuskar. Frukttre. Plen. Frå blom til frukt. Frø og frøspreiing. Hagereiskapar. Skolehage. Dag og tid: Sekund, minutt, time. Døgn. Vekedagar, månad, årstider (i vårt og andre land). Fødselsdagar. I trafikken: Trafikkreglar og trafikkskilt. Kjørebane, oppmerkingar. Nye sider ved emnet blir tekne …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1980 s. 172 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… av reinen? (Se også plan for orienteringsfaget, 2. klassetrinn.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Farlig is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klassetrinn)s. 173 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Kva gjev reindrifta oss ? Noko av føremålet med å følgje årsrytmen til reinen må vere å få fram korleis dyra er avhengige av og tilpassar seg naturtilhøva og korleis mennesket er avhengig av dyra.

Samfunnsfag1980 s. 206 NB
Alle 232 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

KULTURGEOGRAFI › 2. Skogbruket i Norge og Norden

2. Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og awirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder

Samfunnsfag1985 s. 157 NB

C. Arealdisponering og miljøvern

Emneområdet kan trolig best gjøres forståelig for elevene ved at en henter eksempler fra det lokale miljø.

Samfunnsfag1985 s. 160 NB
«Sidan miljøspørsmål inngår i målsetjinga for faget, må dei inn i undervisninga fleire stader enn i dei emna der miljø og ressursar uttrykkjeleg er nemnde»
Samfunnsfag1991 s. 132 NB
Alle 160 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Emnet må bidra til å skape bevissthet om ressursenes grunnleggende betydning for miljø og livsform, og vekke elevenes ansvar og engasjement for en fornuftig forvaltning og rettferdig fordeling av ressursene.

Samfunnsfag1986 s. 214 NB

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Forurensning: Forurensning fra ulike typer industri, landbruk, bosteder, biler. Mottiltak.

Samfunnsfag1986 s. 206 NB

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Ressurser og ressursutnyttelse: Natur- og kulturressurser. Ressursutnyttelse og levevis. Selvberging, ernæring og matvareproduksjon. Befolkningsvekst, befolkningsutvikling og ressursutnyttelse. Mennesket som økologisk faktor.

Samfunnsfag1986 s. 214 NB
Alle 78 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

INNLEIING

Samfunnsfaget må derfor utvikle innsikta og interessa hjå elevane for samspelet mellom menneske og natur og auke medvitet deira om livsvilkåra og levekåra til menneska.

Samfunnsfags. 175 NB
Alle 24 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Samfunnsøkonomi 1

Samfunnsøkonomi 2 Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer.

Samfunnsfag2016 Kompetansemål Udir

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid

- forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn

HistorieKompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogramKompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram Udir
Alle 36 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og dokumentere hvordan påvirkningene kommer til syne i nærmiljøet

SamfunnsfagKompetansemål etter 2. trinns. 6 Udir
Alle 45 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «findes der i Jorden en Mængde Trærødder, der vidner om Skogvoksteren i gamle Dage.» s. 156
    • «Mens Gaardene endnu var faa, fandtes der som tiest Skoge imellem dem» s. 157
  2. Vis omtaler
    • «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
  3. Vis omtaler
    • «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
  4. Vis omtaler
    • «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
  5. Vis omtaler
    • «Norig er eit bakkutt og fjellutt land, med mange tronge dalar og faa sletter. I gamle dagar var landet myket meir skogvakset, helst ned paa» s. 2
    • «tridjeparten av Danmark laag reint i øyde.» s. 193
  6. Vis omtaler
    • «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
  7. Vis omtaler
    • «Bønderne — og bymsendene med — tjente godt paa Bine skoge.» s. 73
    • «Denne mishandling af skogene er ænere drevet af Blegt efter slegt.» s. 73
    • «og skogen blev for deres skyld ødelagt.» s. 75
  8. Vis omtaler
    • «Man det gik sørgelig ud over skogen, som for bergverkernes skyld mange steder blev ødelagt. Og ogsaa ellers drev folk paa med rovhugst, især paa» s. 98
    • «Der var endnu dengang store flokker af ren, hjort og elg, som gav meget udbytte. Men der blev ogsaa drevet- en slig rovjagt, at tallet» s. 98
  9. Vis omtaler
    • «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
  10. Vis omtaler
    • «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
  11. Vis omtaler
    • «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102
  12. Vis omtaler
    • «Kongen foregikk bøndene med et godt eksempel som landmann og lærte dem hvorledes jorden skulde dyrkes på beste måte.» s. 91
    • «Ved å dyrke op nytt land, især på den jyske hede» s. 151

Beslektet

Hendelser og emner