Læreplanatlas

Mennesker og naturmiljø emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL.

v.) 3. Arbeid. Tømmer, hugst, kjøring, fløting. Snøkjøring. Redskaper.

Samfunnsfags. 34 NB
Alle 15 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Slåttonn: Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m. Innkjøring. Låve.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klasse)s. 71 NB · 1957

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Bronse-steinaldersliv : Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna.

Historiei planen: Soges. 88 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 75 NB
Alle 191 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › 4. klassetrinn).

Mat fra havet, behandling og anvendelse av fisk, umettede fettsyrer, marine oljer, tran.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 232 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet Verden er så stor, så stor FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/ båt/ bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politi. Brannvesen. Feieren. Før og nå. Samtaler om «gamle dager» (historier, beretninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter o.l.). Aktuelt stoff.

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 225 NB

I OG PÅ HAVET

En må også komme inn på fiskenes vandringer, og dermed fangst- og fiskemåter.

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 232 NB
Alle 80 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

206 Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten …

Histories. 206 NB

OG I OG PÅ HAVET

… aktivitet m.a. i heimkunnskap og forming kan gje undervisninga djupare meining og gjere ho interessant for elevane. Orienteringsfaget inneheld arbeidsstoff frå eit vidt område. Dei arbeidsmåtane ein vel, må vere allsidige og varierte. Som eit døme på korleis eit opplegg med Mat frå havet. Tilverking og bruk av fisk. Umetta feittsyrer. Marine oljer. Tran. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsreglar, sjømannsutdanning.

Histories. 212 NB · 1980

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Utarbeiding av ordensreglar for skolegård, parkområde, bustadstrøk e.l.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 173 NB · 1980
Alle 303 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

KULTURGEOGRAFI › 1. Jordbruket i Norge

1. Jordbruket i Norge

Samfunnsfags. 156 NB · 1985

C. Arealdisponering og miljøvern

- Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

Samfunnsfags. 101 NB · 1974

KULTURGEOGRAFI

En bør også komme inn på fornybare og ikke fornybare ressurser og på gjenvinning.

Samfunnsfags. 105 NB
Alle 165 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressurser. Naturvern. Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettings- mønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting …

Samfunnsfags. 216 NB · 1986

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Eit sentralt spørsmål er korleis balansen i naturen kan endrast gjennom menneskeleg aktivitet og få økologiske konsekvensar.

Samfunnsfags. 214 NB · 1986

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Elevene skal få oversikt over ressurser, nærings- og arbeidsliv i lokalsamfunnet, og eksempler på omforming fra naturressurser til praktisk bruk, for eksempel elektrisitet, olje- og gassproduksjon.

Samfunnsfags. 206 NB · 1986
Alle 79 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår

- gjere seg kjende med korleis produksjon og forbruk fører til forureining av jord, vatn og luft, og det arbeidet som blir gjort for å råde bot med forureiningane

Samfunnsfag■ ■ 6. klasses. 182 NB
Alle 24 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og dokumentere hvordan påvirkningene kommer til syne i nærmiljøet

Samfunnsfags. 6 Udir

Kjerneelementer › Menneskets plass i verden

Kjerneelementet innebærer også å vurdere etiske teorier i lys av dagens miljø- og klimakrise, og hvordan vitenskapene har virket inn og kan virke inn på livet vårt, andre arter og miljøet.

Histories. 3 Udir · 2021

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte ulike interesser knyttet til ressurs- og arealbruk i Norge, Sápmi/Sábme/Sáepmie og nordområdene

Samfunnsfags. 4 Udir
Alle 46 sitater
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1947 (historie) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «findes der i Jorden en Mængde Trærødder, der vidner om Skogvoksteren i gamle Dage.» s. 156
    • «Mens Gaardene endnu var faa, fandtes der som tiest Skoge imellem dem» s. 157
  2. Vis omtaler
    • «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
  3. Vis omtaler
    • «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
  4. Vis omtaler
    • «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
  5. Vis omtaler
    • «Norig er eit bakkutt og fjellutt land, med mange tronge dalar og faa sletter. I gamle dagar var landet myket meir skogvakset, helst ned paa» s. 2
    • «tridjeparten av Danmark laag reint i øyde.» s. 193
  6. Vis omtaler
    • «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
  7. Vis omtaler
    • «Bønderne — og bymsendene med — tjente godt paa Bine skoge.» s. 73
    • «Denne mishandling af skogene er ænere drevet af Blegt efter slegt.» s. 73
    • «og skogen blev for deres skyld ødelagt.» s. 75
  8. Vis omtaler
    • «Man det gik sørgelig ud over skogen, som for bergverkernes skyld mange steder blev ødelagt. Og ogsaa ellers drev folk paa med rovhugst, især paa» s. 98
    • «Der var endnu dengang store flokker af ren, hjort og elg, som gav meget udbytte. Men der blev ogsaa drevet- en slig rovjagt, at tallet» s. 98
  9. Vis omtaler
    • «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
  10. Vis omtaler
    • «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
  11. Vis omtaler
    • «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102
  12. Vis omtaler
    • «Kongen foregikk bøndene med et godt eksempel som landmann og lærte dem hvorledes jorden skulde dyrkes på beste måte.» s. 91
    • «Ved å dyrke op nytt land, især på den jyske hede» s. 151

Beslektet