Mennesker og naturmiljø emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL. v.) 3. Arbeid. Tømmer, hugst, kjøring, fløting. Snøkjøring. Redskaper. | Samfunnsfag | s. 34 NB |
| Alle 15 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse. Slåttonn: Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m. Innkjøring. Låve. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klasse) | s. 71 NB · 1957 |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. 6. Bronse-steinaldersliv : Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna. | Historiei planen: Soge | s. 88 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. Våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 75 NB | ||
| Alle 191 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 4. klassetrinn). Mat fra havet, behandling og anvendelse av fisk, umettede fettsyrer, marine oljer, tran. | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 232 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet Verden er så stor, så stor FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/ båt/ bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politi. Brannvesen. Feieren. Før og nå. Samtaler om «gamle dager» (historier, beretninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter o.l.). Aktuelt stoff. | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 225 NB | ||
I OG PÅ HAVET En må også komme inn på fiskenes vandringer, og dermed fangst- og fiskemåter. | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 232 NB | ||
| Alle 80 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR 206 Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten … | Historie | s. 206 NB |
OG I OG PÅ HAVET … aktivitet m.a. i heimkunnskap og forming kan gje undervisninga djupare meining og gjere ho interessant for elevane. Orienteringsfaget inneheld arbeidsstoff frå eit vidt område. Dei arbeidsmåtane ein vel, må vere allsidige og varierte. Som eit døme på korleis eit opplegg med Mat frå havet. Tilverking og bruk av fisk. Umetta feittsyrer. Marine oljer. Tran. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsreglar, sjømannsutdanning. | Historie | s. 212 NB · 1980 | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Utarbeiding av ordensreglar for skolegård, parkområde, bustadstrøk e.l. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 173 NB · 1980 | ||
| Alle 303 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | KULTURGEOGRAFI › 1. Jordbruket i Norge 1. Jordbruket i Norge | Samfunnsfag | s. 156 NB · 1985 |
C. Arealdisponering og miljøvern - Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering | Samfunnsfag | s. 101 NB · 1974 | ||
KULTURGEOGRAFI En bør også komme inn på fornybare og ikke fornybare ressurser og på gjenvinning. | Samfunnsfag | s. 105 NB | ||
| Alle 165 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressurser. Naturvern. Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettings- mønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting … | Samfunnsfag | s. 216 NB · 1986 |
NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR Eit sentralt spørsmål er korleis balansen i naturen kan endrast gjennom menneskeleg aktivitet og få økologiske konsekvensar. | Samfunnsfag | s. 214 NB · 1986 | ||
RESSURSER OG NÆRINGSLIV Elevene skal få oversikt over ressurser, nærings- og arbeidsliv i lokalsamfunnet, og eksempler på omforming fra naturressurser til praktisk bruk, for eksempel elektrisitet, olje- og gassproduksjon. | Samfunnsfag | s. 206 NB · 1986 | ||
| Alle 79 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår - gjere seg kjende med korleis produksjon og forbruk fører til forureining av jord, vatn og luft, og det arbeidet som blir gjort for å råde bot med forureiningane | Samfunnsfag■ ■ 6. klasse | s. 182 NB |
| Alle 24 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og gi eksempler på hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og dokumentere hvordan påvirkningene kommer til syne i nærmiljøet | Samfunnsfag | s. 6 Udir |
Kjerneelementer › Menneskets plass i verden Kjerneelementet innebærer også å vurdere etiske teorier i lys av dagens miljø- og klimakrise, og hvordan vitenskapene har virket inn og kan virke inn på livet vårt, andre arter og miljøet. | Historie | s. 3 Udir · 2021 | ||
Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • drøfte ulike interesser knyttet til ressurs- og arealbruk i Norge, Sápmi/Sábme/Sáepmie og nordområdene | Samfunnsfag | s. 4 Udir | ||
| Alle 46 sitater |
Særskilte planer
- M87 – samiske planer 41 sitater
- R94 – samiske planer 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 23 sitater
- LK06 – samiske planer 36 sitater
- LK20 – samiske planer 20 sitater
- LK20 – voksne 4 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
Vis omtaler
- «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
Vis omtaler
- «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
Vis omtaler
Vis omtaler
- «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
Vis omtaler
- «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
Vis omtaler
- «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102