Læreplanatlas

Mennesker og naturmiljø emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrydding. Nye byer, byliv, gilde. Kirker og klostre, den katolske kirke i Europa. Jorsalferder. Lovgivning.

Histories. 38 NB
Alle 15 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk).»
Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 75 NB · 1954

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dyra kan ein halda levande på glas ei tid, så borna får høve til å sjå nøgnare på dei.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 75 NB · 1947

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… klassa og set ein laukar i blomsterpotter for driving i vindaugo seinare. Lauken — noko om opplagsnæring. Lauvfall. Korleis trea gjer seg i stand til vinteren. Husdyr: Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris. Døme på arbeidsøving: Barna teiknar ku, sau, geit, hest, gris, sæter. Borna kan og lima inn bilete av …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 74 NB · 1947
Alle 191 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… på garden og deres funksjoner. Skog, åker og eng. Husdyr og maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. Fra melk til …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klassetrinn)s. 193 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Veier, hovedgater. Tegning. Viktige bygninger og institusjoner: Skole. Kirke. Sykehus. Brannstasjon. Samfunnshus. Bank. Ekskursjoner. Intervjuer. Boligforhold: Boliger av forskjellig type. Vann og kloakk. Lys og varme. Orden og reinslighet. Renovasjon. Hustegninger. Innredningsoppgaver. Møbler og innbo. Gjøre det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Natur og miljøvern: Friluftsområder. Forurensninger. Naturvett. Vern om dyr og planter. Stell av dyr i fangenskap. …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (3. klassetrinn)s. 193 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri.

Samfunnsfags. 203 NB
Alle 80 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Vinterslakting, mindre lønsamt, samanlikn skinn frå ulike årstider.

Histories. 206 NB · 1980

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i andre land. Julespel, juleleikar (lage juleselskap) .' Naturen : Planteriket. Nytte av plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. …

Histories. 206 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

206 Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten …

Histories. 206 NB
Alle 303 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Ressursbruk, forurensninger, miljøvern som internasjonalt problem

Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskaps. 74 NB · 1978

KULTURGEOGRAFI › 3. Norske fiskerier

3. Norske fiskerier Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak

Samfunnsfags. 157 NB · 1985

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Kjem kvar einskild samfunnsmedlem lett i strid med seg sjølv ved f.eks. samtidig å gå inn for økonomisk vekst (som fagorganisert eller næringsdrivande) og ressursvern (som veljar)?

Samfunnsfags. 143 NB · 1991
Alle 165 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

7.-9. KLASSE

- å hjelpe elevane til å skaffe seg innsikt i samspelet mellom mennesket og naturen, og forståing for forvaltaransvaret

Samfunnsfag7.-9. KLASSEs. 209 NB · 1986

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Land og steder: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mel- lom landene etter ressursgrunnlag. Konkrete eksempler. Sammenligning.

Samfunnsfags. 206 NB · 1986

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Råstoff fra naturen er blitt omformet ved hjelp av menneskelig arbeid og ved bruk av annen energi.

Samfunnsfags. 205 NB · 1986
Alle 79 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Det er viktig at elevene ser sammenhenger mellom prosesser i naturen og naturgrunnlag på den ene side, og livsbetingelser og livsforhold på den annen side.

Samfunnsfags. 233 NB · 1991

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å hjelpe elevene til å tilegne seg innsikt i samspillet mellom mennesket og naturen, og forståelse for forvalteransvaret

SamfunnsfagKapittel 29 Samfunnsfag 7.–9. klasses. 228 NB · 1991
Alle 46 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling.

Samfunnsfags. 117 NB
Alle 39 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og dokumentere hvordan påvirkningene kommer til syne i nærmiljøet

Samfunnsfags. 6 Udir
Alle 46 sitater
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1947 (historie) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «findes der i Jorden en Mængde Trærødder, der vidner om Skogvoksteren i gamle Dage.» s. 156
    • «Mens Gaardene endnu var faa, fandtes der som tiest Skoge imellem dem» s. 157
  2. Vis omtaler
    • «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
  3. Vis omtaler
    • «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
  4. Vis omtaler
    • «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
  5. Vis omtaler
    • «Norig er eit bakkutt og fjellutt land, med mange tronge dalar og faa sletter. I gamle dagar var landet myket meir skogvakset, helst ned paa» s. 2
    • «tridjeparten av Danmark laag reint i øyde.» s. 193
  6. Vis omtaler
    • «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
  7. Vis omtaler
    • «Bønderne — og bymsendene med — tjente godt paa Bine skoge.» s. 73
    • «Denne mishandling af skogene er ænere drevet af Blegt efter slegt.» s. 73
    • «og skogen blev for deres skyld ødelagt.» s. 75
  8. Vis omtaler
    • «Man det gik sørgelig ud over skogen, som for bergverkernes skyld mange steder blev ødelagt. Og ogsaa ellers drev folk paa med rovhugst, især paa» s. 98
    • «Der var endnu dengang store flokker af ren, hjort og elg, som gav meget udbytte. Men der blev ogsaa drevet- en slig rovjagt, at tallet» s. 98
  9. Vis omtaler
    • «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
  10. Vis omtaler
    • «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
  11. Vis omtaler
    • «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102
  12. Vis omtaler
    • «Kongen foregikk bøndene med et godt eksempel som landmann og lærte dem hvorledes jorden skulde dyrkes på beste måte.» s. 91
    • «Ved å dyrke op nytt land, især på den jyske hede» s. 151

Beslektet