Læreplanatlas

Diskusjon og samtale som arbeidsform emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

At læsestoffet er tilegnet, maa stadig kontroleres ved eksamination og samtale, hvorunder samtidig stoffet nærmere behandles og utdypes.

Histories. 94 NB
Alle 2 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik.

Norsk

I. Mål.

å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling, 7.

Norsk1957 s. 46 NB
Alle 12 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Arbeidsplan.

Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat.

Samfunnsfags. 72 NB
Alle 11 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Personlære.

Klassens lesning, samtalene og diskusjonene vil naturlig dreie seg om ungdomstid og ungdomsproblemer.

Norsks. 80 NB

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

— Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner og klassediskusjoner, gi referater.

SamfunnsfagArbeidsmåter 4. —6. skoleår.1966 s. 145 NB

Pensum i samfunnsfagene i 9-årig skole danner et avsluttet hele.

De aktiviserende arbeidsmåter som er nevnt i læreplanen (elevforedrag, gruppeog klassediskusjon), anvendes så ofte det faller naturlig.

Samfunnsfag1964 s. 25 NB
Alle 69 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

I den grad det er mulig, bør faget være framtidsrettet, slik at en stadig tar framtidens muligheter og den utfordring som ligger i fortsatt framgang for alle folk på jorda, opp til drøfting.

Historiei planen: Samfunnsfag (7.–9. klassetrinn)s. 201 NB
Alle 39 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Orientering fra læreren om oppgaver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emner, eksaminasjon.»
Norsks. 35 (utledet) NB
«De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgaver og drøfting av problemer.»
Samfunnsfags. 113 (utledet) NB
Alle 24 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Leseførebuing: Frigjering gjennom leik, song, rørsle, forming, skaping og samtale om opplevingar frå barna si eiga verd - heime, ute og på skolen.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 97 NB

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ein skriv orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 108 NB
Alle 68 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Eit slikt arrangement vil og kunne ha interesse for andre fag (t.d. organisasjonslære og marknadsføring), og elevane vil få trening i møteleiing, diskusjonsteknikk osv. som høyrer naturleg inn under slikt arrangement.

Norsk1992 s. 338 NB

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

Norsk

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Undervisningen bør veksle mellom klasseundervisning der hele klassen er samlet om et emne (ved f. eks. foredrag, demonstrasjon eller samtale) og gruppe arb eid der et mindre antall elever arbeider sammen om en oppgave.

Norsk1974 s. 59 NB
Alle 148 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Ein må drøfte sjølve kommunikasjonsprosessen, utan å knyte han einsidig til massemedium.

Historie1986 s. 216 NB

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 1.-3. klasse

Vindauga mot verda: Samtale om land og tilhøve elevane kjenner, mellom anna frå massemedium og reiser. Bruke globus og kart. Eventuelt kontakt med personar i lokalmiljøet frå andre land om til dømes tru og livssyn, sed og skikk, mat frå andre land.

Historie1986 s. 203 NB
Alle 36 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

I opplæringa skal elevane arbeide med befolkningsspørsmål, til dømes storleik, struktur, utvikling, flytting og flukt. Diskutere årsakene til og verknadene av byvoksteren gjere seg kjende med hovuddrag ved og ulike syn på den globale økonomien, det internasjonale handelsmønsteret og den internasjonale arbeidsdelinga.

Samfunnsfags. 187 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Vurdere den aukande omstillingstakten i næringslivet og diskutere problem og utsikter den ber i seg

Samfunnsfags. 186 NB
Alle 47 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler

Norsks. 45 NB

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Ved å påverke lysta til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar skal faget dg fremje evna til å diskutere, resonnere og til å løyse problem i samfunnet.

Samfunnsfags. 117 NB
Alle 46 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

NorskKompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram2026 s. 14 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster

Norsk2026 s. 7 Udir

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale.

Norsk2026 s. 4 Udir
Alle 78 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «han indlod sig altid i Samtale med sine Tilhørere om de Ting, som de bedst forstod sig paa, om deres daglige Livsgjerning.» s. 357
  2. Vis omtaler
    • «det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortelja. Dei fær greia paa det likevel, naar» s. 2
  3. Vis omtaler
    • «men det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortelja. Dei fær greia paa det likevel,» s. 2
  4. Vis omtaler
    • «men det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortel ja. Dei fær greida paa det» s. 2
    • «tarv dei ikkje plent fortel ja. Dei fær greida paa det likevel, naar ein talar med deim um det.» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner