Diskusjon og samtale som arbeidsform emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1911 | Gymnasiet (1911) | At læsestoffet er tilegnet, maa stadig kontroleres ved eksamination og samtale, hvorunder samtidig stoffet nærmere behandles og utdypes. | Historie | s. 94 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. 1 dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. | Norsk | |
I. Mål. å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling, 7. | Norsk | 1957 s. 46 NB | ||
| Alle 12 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Arbeidsplan. Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat. | Samfunnsfag | s. 72 NB |
| Alle 11 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Personlære. Klassens lesning, samtalene og diskusjonene vil naturlig dreie seg om ungdomstid og ungdomsproblemer. | Norsk | s. 80 NB |
III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. — Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner og klassediskusjoner, gi referater. | SamfunnsfagArbeidsmåter 4. —6. skoleår. | 1966 s. 145 NB | ||
Pensum i samfunnsfagene i 9-årig skole danner et avsluttet hele. De aktiviserende arbeidsmåter som er nevnt i læreplanen (elevforedrag, gruppeog klassediskusjon), anvendes så ofte det faller naturlig. | Samfunnsfag | 1964 s. 25 NB | ||
| Alle 69 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn I den grad det er mulig, bør faget være framtidsrettet, slik at en stadig tar framtidens muligheter og den utfordring som ligger i fortsatt framgang for alle folk på jorda, opp til drøfting. | Historiei planen: Samfunnsfag (7.–9. klassetrinn) | s. 201 NB |
| Alle 39 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Orientering fra læreren om oppgaver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emner, eksaminasjon.» | Norsk | s. 35 (utledet) NB |
«De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgaver og drøfting av problemer.» | Samfunnsfag | s. 113 (utledet) NB | ||
| Alle 24 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Leseførebuing: Frigjering gjennom leik, song, rørsle, forming, skaping og samtale om opplevingar frå barna si eiga verd - heime, ute og på skolen. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 97 NB |
ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket Ein skriv orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 108 NB | ||
| Alle 68 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer Eit slikt arrangement vil og kunne ha interesse for andre fag (t.d. organisasjonslære og marknadsføring), og elevane vil få trening i møteleiing, diskusjonsteknikk osv. som høyrer naturleg inn under slikt arrangement. | Norsk | 1992 s. 338 NB |
Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving. | Norsk | |||
ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer Undervisningen bør veksle mellom klasseundervisning der hele klassen er samlet om et emne (ved f. eks. foredrag, demonstrasjon eller samtale) og gruppe arb eid der et mindre antall elever arbeider sammen om en oppgave. | Norsk | 1974 s. 59 NB | ||
| Alle 148 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD Ein må drøfte sjølve kommunikasjonsprosessen, utan å knyte han einsidig til massemedium. | Historie | 1986 s. 216 NB |
EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 1.-3. klasse Vindauga mot verda: Samtale om land og tilhøve elevane kjenner, mellom anna frå massemedium og reiser. Bruke globus og kart. Eventuelt kontakt med personar i lokalmiljøet frå andre land om til dømes tru og livssyn, sed og skikk, mat frå andre land. | Historie | 1986 s. 203 NB | ||
| Alle 36 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap I opplæringa skal elevane arbeide med befolkningsspørsmål, til dømes storleik, struktur, utvikling, flytting og flukt. Diskutere årsakene til og verknadene av byvoksteren gjere seg kjende med hovuddrag ved og ulike syn på den globale økonomien, det internasjonale handelsmønsteret og den internasjonale arbeidsdelinga. | Samfunnsfag | s. 187 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring Vurdere den aukande omstillingstakten i næringslivet og diskutere problem og utsikter den ber i seg | Samfunnsfag | s. 186 NB | ||
| Alle 47 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler | Norsk | s. 45 NB |
LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Ved å påverke lysta til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar skal faget dg fremje evna til å diskutere, resonnere og til å løyse problem i samfunnet. | Samfunnsfag | s. 117 NB | ||
| Alle 46 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner | NorskKompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram | 2026 s. 14 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster | Norsk | 2026 s. 7 Udir | ||
Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale. | Norsk | 2026 s. 4 Udir | ||
| Alle 78 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 20 sitater
- M87 – samiske planer 9 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- L97 – språklige minoriteter 5 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 28 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 20 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 7 sitater
- LK06 – samiske planer 27 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 12 sitater
- LK20 – samiske planer 40 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- LK20 – voksne 6 sitater
- R76 – samiske planer 2 sitater
I lærebøkene
- Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 1 : De østerlandske Folk og Hellenerne 1880 1 omtale
Vis omtaler
- «han indlod sig altid i Samtale med sine Tilhørere om de Ting, som de bedst forstod sig paa, om deres daglige Livsgjerning.» s. 357
Vis omtaler
- «det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortelja. Dei fær greia paa det likevel, naar» s. 2
Vis omtaler
- «men det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortelja. Dei fær greia paa det likevel,» s. 2