Diskusjon og samtale som arbeidsform emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og den skriftlige udarbeidelse forberedt.

MÅL. › 7. klasse › Lesning.

Til gjenfortellingen av stykket kan en også knytte en samtale om innholdet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… leseboka, skal de ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen …

Ordskifte og/eller samtale bør fylgja foredraget der det høver.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

— Gjennom samtalene må læreren vesentlig ta sikte på å aktualisere stoffet og knytte det til elevenes egne erfaringer og tidligere innvunne kunnskaper.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Ordnede diskusjoner bør følge etter noe av det en leser eller etter innledninger ved elever eller lærer.

IX. Plan for g. skoleår.

Diskuter om Norge har mest tilknytning til det européiske fastlandet eller til Storbritannia og Sambandsstatene.

LÆRESTOFF

Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Etter levendegjøringen av stoffet er det viktig å gi plass for samtalen.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

I direkte tilknytning til lesningen vil elevene ofte ha behov for en spontan samtale og meningsutveksling.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga.

LÆREMIDLER

Lærerens fortelling og samtale med elevene må ha bred plass i undervisningen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samtalar om «gamle dagar» (soger, forteljingar, eventyr, segner, funn, antikvitetar o.l.).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- diskusjon, spontan og forberedt

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Slike aktiviteter kan bli utgangspunkt for drøfting av viktige kultur- og samfunnsspørsmål.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… behov. Noen elever er utadvendte og aktive, andre innadvendte og tilbakeholdne, og det bør læreren ta hensyn til. Emneliste for 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Samvær med personer er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Muntlig kommunikasjon

- delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• anvende filosofisk samtale for å utforske oppfatninger, undersøke argumentasjon og vurdere gyldighet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke store og små bokstaver, punktum, spørsmålstegn og utropstegn i tekster og samtale om egne og andres tekster