Diskusjon og samtale som arbeidsform emne

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Fortsatt instruksjon i stillelesning, lekselesning, gruppearbeid og diskusjon er nødvendig.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

Når det høver, bør læreren forsøke å la emner elevene har lest om eller hørt om i skolekringkastinga, eller spørsmål de er opptatt av, bli gjenstand for diskusjon i klassen.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

At de derved får høve til å dele sitt umiddelbare inntrykk med andre, kan bety mye for det videre arbeid med stoffet.

LÆREMIDLER

I størst mulig utstrekning bør fortellingen og samtalen være knyttet til visuelle hjelpemidler, den originale gjenstand, modeller, tegninger, bilder eller film.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Samtaler om «gamle dager» (historier, beretninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter o.l.).

OG I OG PÅ HAVET

Her er det viktig å drøfte våre dagars problem med passbåtar, sjøvegsreglar og sjø- og badevett elles.

ARBEIDSMÅTAR

Spørsmål som elevane er opptekne av, og emne som dei arbeider med, bør drøftast i klassen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- drøfting av omgrepet tospråklegheit Den litterære delen omfattar

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Fellesarbeid i klassen vil måtte oppta en vesentlig del av arbeidet med faget. Fellesarbeidet omfatter aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporter og kommentar til muntlig framføring.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

- Ulike former for aksjonar, pressgrupper og ad hoc-organisasjonar og kva høve dei har til å påverke avgjerdsprosessane — Sivil ulydnad Kommentar: Eit av dei spørsmåla som bør drøftast, er om slike grupper og aksjonar har ein rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Med utgangspunkt i skolesamfunnet må dei få trening i å utveksle meiningar og løyse konfliktar.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Diskusjon og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene.

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Det innebærer også å lytte til, vurdere og gi respons på andres innspill i faglige samtaler.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I samfunnsfag skal elevene reflektere over og drøfte dilemmaer og spenningsforhold knyttet til de ulike dimensjonene ved bærekraftig utvikling og se at handlinger på både individ- og samfunnsnivå har betydning.