Læreplanatlas

Diskusjon og samtale som arbeidsform emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

III. Det mundtlige foredrag.

Paa lignende maate kan man under forberedelsen av de norske stiler gi elevene anledning til mundtlig at utvikle de forskjellige sider av en opgave, eller i en ordnet diskussion at hævde de motsatte standpunkter hvorfra en saadan kan sees.

Norsks. 69 NB
Alle 2 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Der det passer, bør lesestoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner.

Norsks. 77 NB

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

De ordnede diskusjoner fortsetter, om ungdomsproblemer og oppførselsproblemer, og en tar opp slike emner fra bøker, aviser, film eller radio som interesserer elevene.

NorskKursplaner 8.–9. klasse · 9- SKOLEÅR1966 s. 83 NB

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Elevene får enkel instruksjon i diskusjonsteknikk, og vennes etter hvert bevisst til denne form for samarbeid.

Norsks. 68 NB
Alle 69 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Læreren må være varsom med å bryte inn, men han må holde øye med elevene og prøve å få alle plassert slik at de får lyst til å ta del i samtalen.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 99 NB

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Av hensyn til de elever som har liten fantasi, vil det ofte være hensiktsmessig å samtale om situasjonen.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 103 NB
Alle 39 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) »
Norsks. 19 (utledet) NB
Alle 24 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norski planen: Norsk m/skriftforming (2. klassetrinn)s. 98 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… ordområde og syntaks. Nye emner: — æ-lyden foran to konsonanter — fonetisk assimilasjon ved -gt, -vt, -gs — spesielle bøyningsformer (substantiv, verb, adjektiv, adverb) — da/når — bisetningen — komma, kolon — ordrett tale Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar

Norski planen: Norsk m/skriftforming (6. klassetrinn)s. 100 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 100 NB
Alle 68 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Men det er viktig at ein prøver å øve elevane i å vere med i debatt, slik at det blir lettare for dei å ta del i diskusjonar og meiningsutvekslingar også etter at dei er ferdige med skolen.

Norsks. 49 NB

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Læreren bør passe på at samtalen foregår fra elev til elev, ikke fra elev til lærer og motsatt.

Samfunnsfag1975 s. 96 NB

4. ARBEIDSMÅTER

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

Norsk1985 s. 111 NB
Alle 148 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LITTERATUR

De bør drøfte eller indirekte noe om fordeling av makt, om roller, om rettferdighet, om forholdet mellom de to kjønn, om livssyn, etiske spørs- mål, handlingsmønster osv., problematisering osv.

Norsk1986 s. 118 NB

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

Norsk1986 s. 113 NB

LITTERATUR

Drøfting av litteratur: Drøfting av tekster kan begynne alt i de første klassene.

Norsk1986 s. 118 NB
Alle 36 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper innleiing til diskusjon møteleiing referat/resymé presentasjon -enkle foredrag intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, både hovudmålet …

Norsks. 13 NB
Alle 6 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI › Å kunne uttrykkje seg munnleg

Det inneber å kunne presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre, og å kunne samtale om sine eigne og andre sine presentasjonar.

SamfunnsfagVg2: 84 timar2010 Kompetansemål · Vg2: 84 timar Udir

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv

Norsks. 50 NB

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget › Utforskaren

- diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta

SamfunnsfagKompetansemål etter 7. årssteget2013 Kompetansemål etter 7. årssteget Udir
Alle 46 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

Norsk2026 s. 6 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

Norsk2026 s. 11 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om vennskap, tilhørighet og hva som påvirker relasjoner

Samfunnsfags. 6 Udir
Alle 78 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «han indlod sig altid i Samtale med sine Tilhørere om de Ting, som de bedst forstod sig paa, om deres daglige Livsgjerning.» s. 357
  2. Vis omtaler
    • «det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortelja. Dei fær greia paa det likevel, naar» s. 2
  3. Vis omtaler
    • «men det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortelja. Dei fær greia paa det likevel,» s. 2
  4. Vis omtaler
    • «men det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortel ja. Dei fær greida paa det» s. 2
    • «tarv dei ikkje plent fortel ja. Dei fær greida paa det likevel, naar ein talar med deim um det.» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner