Litteratur emne

Den første Del deraf søges naaet gjennem Læsning af et Udvalg af norske og danske Forfattere samt en Oversigt over Literaturhistorien.

… af indholdet og, i tilfælde, dettes sammenhæng med det hele, samt at han kan give sproglige, litteraturhistoriske og andre oplysninger i det omfang, undervisningsplanen angiver.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… i social, politisk, øk isk, aandelig 1 d Stændernes udvikling: adelen og riddervæsenet (ridderdigtningen); byerne og borgerstanden; bondestanden og landboforholdene. Videnskab (universiteter) og kunst (kirkebygningen). …

I. Literaturlæsning.

Ogsaa fremmed literatur, saaledes det 19de aarhundredes danske og svenske forfattere, græsk og latinsk literatur i oversættelse, bør læses i den utstrækning tiden tillater, men …

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

I samband med lesnaden av sogepensumet, Kongespegelen og anna lesestoff, bør ein gje elevane nøgnare opplysningar om gamalnorsk stats- og privatliv når tekstene byr høve …

IV. Gamalnorsk. › Pensum

Dessutan vert det lagt opp eit kursorisk pensum på 80 sider av historisk og blanda innhald (Heimskringla, Kongespegelen, utdrag av lover, brev, omsetjingslitteratur, religiøs og …

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Til hjelp ved litteraturlesnaden bør ein ha ei lærebok i norrøn litteraturhistorie (80—100 sider), som blir gjennomgått i samband med tekstlesnaden og lesen i samanheng …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

3. Norsk litteratur. Dette bindet gir et kronologisk ordnet utdrag av det beste i vår litteratur fra sagatid til vår tid. Merknader, litteraturhenvisninger og arbeidsoppgaver.

EMNEPLAN

Tekstane bør og gi ei innføring i islandsk kultur og samfunnsliv.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør ha tilgjenge til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at dei som ynskjer det, lett kan finne dei opplysningar dei treng.

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjemestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjemestoffet, kan vere prega …

I. Munnleg bruk av språket

Av desse sju sidene kan inntil fem vere på nyislandsk, resten er tekstar frå norrøn litteratur.

LITTERATUR

… Elevane må få kjennskap til og røynsle med ulike skjønnlitterære sjangrar ved at dei les eller høyrer dikt, viser, forteljingar, eventyr, romanar, noveller og skodespel, …

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Disse elevene vil da til dels arbeide med egne oppgaver, og de kan få eget tekstutvalg der det er naturlig.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Lytte og tale

- syngje og danse/dramatisere nokre folkeviser og dramatisere anna folkedikting

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

- lytte til eventyr, fablar og andre forteljingar, høyre norrøne mytar, til dømes histo- ria om Balders død og Idunns eple

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Lese og skrive

- lese eit utval omsette eddadikt og utdrag av sagalitteraturen.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk