Litteratur emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske litteratur efter …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

De skriftlige øvelser bør i tilfælde først bestaa i at gjengive paa landsmaal simple fortællinger eller skildringer, som eleven har læst paa bogmaalet (eller paa …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

De skal ha nogen rede paa forholdet mellem bygdemaalene og ha læst nogen av de i dem bevarte folkeviser.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Utenfor det obligatoriske pensum læses der ogsaa i 2den og 3dje klasse mere kursorisk et utvalg av landsmaalsstykker, prøver av bygdemaal, folkeviser og folkeeventyr og …

rettledning.

… hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til. Lesebokstykkene bør i så fall bli supplert på den måten at lærer eller elever leser op …

Oplesning av lesestykker som er valgt ut med omhu.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

—- Elever som er interessert i å dramatisere, kan få til oppgave å dramatisere korte eventyr, folkeviser, noveller.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør lese en del stykker høyt, f. eks. eventyr og fortellinger med mange replikker; høytlesningen må være forberedt.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan dreie seg om litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tiden, det landet, det emnet e.l. som diktverket behandler.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… Døme på slike emne er: Innsamling av ord og nemningar knytte til gammalt arbeidsliv (husflid, kledetilverknad, matstell, utearbeid osv.), målførestudium, språk i folkeviser og segner, …

EMNEPLAN

For tekstutvalet andre året kjem det omsynet inn med langt større tyngd at utvalet skal gi eit nokolunde fyldig og rett bilete av norrøn kultur …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… Tekstar til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk.

C. Arbeidsteknikk

Samtidig gis en kort og enkel innføring i norrønt mål ut fra én eller få lette norrøne tekster, som bare tjener til eksemplifisering

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

… både i elevbiblioteket og i klassebiblioteket eit godt utval av norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket tekniske hjelpemiddel som lydbandspelar/kassettspelar, platespelar, skriveprojektor, …

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å la elevene arbeide med litteratur på måter som styrker identitetsfølelsen og gir dem syn for historiske, sosiale og kulturelle sammenhenger

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… enklare stilistiske verkemiddel ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940 Mål 5 Massemedium …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… vere representerte. Desse sjangrane skal vere med i utvalet: ~ Ein dramatisk tekst (lese el. sjå) ~ Eit representativt utval av noveller (ca. halvparten av …

INNLEIING

Forteljingar må vere eit sentralt innslag i opplæringa, anten det dreiar seg om norrøne mytar og segner, lyrikk, noveller og romanar, eller forteljingar frå den …

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være lokale forfattere, litteratur, ungdomskulturelle ytringsformer, leiker, historisk stoff, språk, f eks dialekt, sosiolekt, språkendring, navnegransking, f eks stedsnavn og slektsnavn, navneskikker, teater …

Kompetansemål › Skriftlig kommunikasjon

- lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål

Kompetansemål › Språk og kultur

- drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler utholdenhet i lesing av lengre tekster og i utforskende arbeid med faglige problemstillinger.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk