MÅL.
… med pinner, tegne. Hus av kartong får de brette, klippe ut, klistre sammen. Planter. Potteplanter. Planter ute. Trær like ved skolen. Ganske enkle iakttagelser av deres utseende og vekst. Hagearbeid. Eks. på arbeidsøvinger: Tegne, fargelegge, forme dyr, blomster, frukter, greiner, trær. Dyr. Enkle iakttagelser av deres utseende, bevegelser o. s. v. Stell. Eks. på arbeidsøvinger: Tegne, fargelegge, forme dyr. Julen. …
MÅL.
… enkle iakttagelser av deres utseende og vekst. Hagearbeid. Eks. på arbeidsøvinger: Tegne, fargelegge, forme dyr, blomster, frukter, greiner, trær. Dyr. Enkle iakttagelser av deres utseende, bevegelser o. s. v. Stell. Eks. på arbeidsøvinger: Tegne, fargelegge, forme dyr. Julen. Forberedelser. Arbeid. Juletreet. Eks. på arbeidsøvinger: Juletrepynt av forskjellige slag. Enkelte små lette papir- eller kartongarbeider. I de forskjellige årstidene gjør barna …
MÅL.
… til grenda, bygda, landsdelen. Enkelte typiske dyr, planter og virksomheter fra andre deler av landet. Bygd og by. Forhold som er ssermerkte for bygd og by. Produkter, kjøp, salg. Enkelte håndverk. Fabrikker. Kartriss i sandkasse og på papir. Kart. Eksempel på nærmere utformet plan for 3. skoleåret. 1. Skolebygningen. Grunnmur. Bygning. Byggemateriale og byggearbeid. Gårdsplassen med skolehus og hage. Eks. …
MÅL.
… Større bygninger: Skoler, kirker, museer, posthus o. s. v. Vannledning. Brandvesen. Politi. Jernbane. Post. Telegraf. Et verksted. En fabrikk. Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper. Det ferdige produkt. Butikk. Handel og samferdsel. Dyr og planter, typiske for andre landsdeler. Litt om livet i heimbygda i gammel tid, hus, klær, redskaper, arbeid o. s. v. Enkelte historiske fortellinger …
MÅL.
… museer, posthus o. s. v. Vannledning. Brandvesen. Politi. Jernbane. Post. Telegraf. Et verksted. En fabrikk. Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper. Det ferdige produkt. Butikk. Handel og samferdsel. Dyr og planter, typiske for andre landsdeler. Litt om livet i heimbygda i gammel tid, hus, klær, redskaper, arbeid o. s. v. Enkelte historiske fortellinger som knytter sig til …
MÅL.
… og gror, vokster. Til brydding og gror: Korn og erter i blomsterpottor; potetor og grønsaker i jordstvkke. Ymse slag jord: Mold, sand, leir o. s. b. Stein. Våronn. Reidskapar. Arbeid på jordi. 2. Gard på landet. Innhus. Uthus. Tun. Hage. Brunn. Bekk, uppkome, dam o. s. b. 3. Husdyr. Mjølk, smør, ost, kinning, ysting. Egg o. s. b. Klæde, ull, …
MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.
… Fr, Stang. — Arbeidarrørsla (Thrane). Demokrati (Sverdrup og Jaabæk). Avhaldsrørsla (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag …
HISTORIE › MÅL › 1. Fra 1814 til vår tid.
40 Arbeiderbevegelsen (Thrane). Demokrati. (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådsaken, vetostriden. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeiderspørsmål. — Utvandring. 2. Fr a verdenslivet i nytiden: England som verdensmakt, kolonier, Gladstone. Den nordamerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene. mellem Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914— 1918. …
MÅL
Kjennskap til dei viktigaste personane og hendingane i fedrelandssoga, dei hendingane i verdssoga som hev fått mest å segja for framvokstren åt folket vårt, grunndrag!
HISTORIE › MÅL
HISTORIE › MÅL
… Norge i forhistorisk tid (til omkr. år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting. 2, Vikingtiden (omkr. 800 —1000). Vikinger og vikingferder. — Grunndrag av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav Haraldsson, de første byene.
NORSK,
2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.
NORSK › MÅL.
Han bør ogso freista få borni til å forstå tanken eller fyremålet med dei diktarverki som dei held på med, so godt som dette kann lata seg gjera i barneskulen.
NORSK, › rettledning.
Barna må bli vent til under lesningen å merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken, og de bør få kjennskap til hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til.
MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.
Hev læraren reidskapar eller andre ting frå eldre tider å syna borni, so er dette sjølvsagt det aller beste, Ein nyttar historiske dikt, t. d. av Sivle og Bull.
NORSK, › rettledning.
MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.
Songar som høver til det emnet ein hev fyre seg, syng ein i timen.
MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.
2 o O 1 2 — Henrik Wergeland. — Nasjonal renessanse. — (Soge, folkeminne, dikting, målstrev). Arbeid for næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang. — Arbeidarrørsla (Thrane). Demokrati (Sverdrup og Jaabæk). Avhaldsrørsla (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i …
HISTORIE › MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).
4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130). Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrydding. Nye byer, byliv, gilde. Kirker og klostre, den katolske kirke i Europa. Jorsalferder. Lovgivning.
HISTORIE › MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).
HISTORIE › MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).
Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrydding. Nye byer, byliv, gilde. Kirker og klostre, den katolske kirke i Europa. Jorsalferder. Lovgivning.
NORSK, › 4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).
Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt på at barna lærer å tale i sammenheng. Rettledning og særskilt øving i stemmebruk m. v. som før.
NORSK, › Grammatikk.
Fortsatt innøving av grammatikken, særlig ved analyse. VINK. Taleøvinger. a. Under taleøvingene skal barna lære å bruke stemmen og å finne rette uttrykk for tankene. Derfor må de på alle trin få rettledning av læreren i å bruke sitt eget mål. b. Under taleøvingene må læreren med plan drive øvinger i stemmebruk og artikulasjon. Har han ikke den kjennskapen som …
NORSK, › 3. Grammatikk (sproglig iakttagelse).
MÅL
… under beimbygdskunnska- 4. skuleåret Ncrig i fornalderen (til ikring år 800). Litt um nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jarnalderen. Landslutsamling, — herad, fylke, ting. Vikingtidi (ikring 800—1000). Vikingar og vikingferder. — Grunndragi i den gamle gudelæra. Skaldar. Norig samla og kristna (ikring 870—1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Tryggveson. Olav Haraldsson, dei fyrste byane. Staten …
MÅL
… skuleåret Ncrig i fornalderen (til ikring år 800). Litt um nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jarnalderen. Landslutsamling, — herad, fylke, ting. Vikingtidi (ikring 800—1000). Vikingar og vikingferder. — Grunndragi i den gamle gudelæra. Skaldar. Norig samla og kristna (ikring 870—1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Tryggveson. Olav Haraldsson, dei fyrste byane. Staten og kyrkja skipa …
MÅL › 2. Sambandstidi (1319—1450).
Sambandet med Sverike. Hanseatane. Den store mannedauden. Nasjonal nedgang. Folkevisone. Det norderlendske sambandet. Sambandssemja med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrar og futar, danske bispar, dansk riksmål. Vesterhavsøyane miste. — Sverike sjølvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byar. Bondestrid. Christian …
HISTORIE › MÅL › 1. Eneveldet (1661—1813).
MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.
… (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale skipnaden hjå oss. RETTLEIDINGAR. Gjenom …
NORSK, › 2. Lesning.
2. Lesning. Det almindelige bokmål og landsmålet. (Se ellers under 3. skoleåret). 3. Skriftlige øving er. Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng. Stilene må være lette og bli godt forberedt. Av og til skriver barna små brev. — Avskrift på skolen og til heimearbeid, og diktater. Rettskrivningsøvingene må være lagt efter en fast plan.
MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).
Kongedømet i Sverike. Frankrike og England. Eineveldet vert sett i verk. Bondeframgang (sjølveigarar, husmenn). Den store norderlendske krigen. Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skuleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.
MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.
… Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale skipnaden hjå oss. RETTLEIDINGAR. Gjenom alle skuleåri lyt den munnlege forteljingi til læraren vera grunnlaget. Han bør difor allstødt fyrebu seg vel …
