Fagstoff

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… skogen spelar. Naturvern. Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk. Elektrokjemisk industri: Råstoff. Syntetiske produkt. 9. klassesteget Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjonar. Handelsbalanse. Regionar: Sovjetunionen. Midt-Austen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Søraust-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa: Blokker. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgåver. Einskap i Norden. Nordkalottsamarbeid. Kulturelle fellesoppgåver for samar. Noreg: Folkesetnadstrukturen. By og land Næringsliv.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 7.-9. klassetrinn

, Undervisningen i samfunnskunnskap skal omfatte stoff fra følgende saksområder : Kontakt og påvirkning. Næringsliv, yrke og økonomi. Sosiale spørsmål. Lov og rett. Politikk.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar. (Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… Samane blir kristna. Seminarium Lapponicum. Læstadianismen. Norsk busetjing i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Mark- nader. Grensereguleringar. Lappekodisillen. Vern og fornminne: Gravminne. Hustufter. Veganlegg. Bygningar. Føresegner om freding. Restaurering. Internasjonale oppgåver. UNESO's arbeid. (Lengdenistt.) Arbeidsoppgåvene til musea: Bymuseum og bygdemuseum. Fylkesmuseum. Spesialmuseum. Tradisjonar. Oppgåvene til musea. (Lengdesnitt.) 8. klassesteget Noreg frå ca. 1800 til 1905: Krig og nødsår. Union med Sverige. …

Motsetningar og konfliktar: Faktorar som skaper motsetningar (rase, religion, samfunnssyn, sosial ulikskap). Minoritetar. Immigrasjon. Flyktningar. Sosial uro. Opprør og innbyrdes krig. Krig mellom nasjonar. Militært

Sovjetunionen og de østeuropeiske statene.

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike deler av verden skal vise elevene hvordan landene er avhengige av hverandre, og hvordan en fornuftig utnytting av naturressursene og en jevnere fordeling av de materielle goder kan bedre levevilkårene for mange mennesker.

Det fjerne Austen: Kina og Japan – indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinentet. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. (Region.)

Midt-Austen: Den arabiske verda. Kolonitida. Sjølvstendige statar. Israel blir grunnlagt. Motsetningar. Fredsarbeid. (Region.)

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Ein bør kaste lys over ulike sider ved Noregs økonomi og Noregs plass i verdsøkonomien.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I samband med vår eiga historie bør ein ta med noko om våre nordiske grannar.

Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjon. Maskiner og produkter. Industrien i Norge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. Moderne produkter. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På dei øvste klassestega kan ein ved lengdesnitt samanlikne utviklinga i vårt eige land og den vestlege verda elles med utviklinga i andre delar av verda.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Våre nordiske granneland: Ein rundtur i Norden. Natur. Næringsliv. Folk. Fellesskap. Nordkalotten.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral- Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk. Fjellområde: Tibet. Andesfjella. Folkerikaste områda i verda: India. Kina. Japan. Java.

De rike og de fattige nasjoner: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Deretter bør undervisninga konsentrere seg om vel avgrensa miljø, slik at ein t.d. tek opp viktige jordbruksstrøk, store industriområde, kjende hamnebyar 0.1.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Mat, klær, penger, fritid, lek, skolegang, kommunikasjoner, arbeidsforhold.

LÆRESTOFF › Heimstadlære

Lærestoff frå ei rekkje spesielle undervisningsområde er tekne med som ein integrerande del av orienteringsfaget. Det gjeld skolehage og plantestell, trafikkopplæring, konsumentundervisning, naturvern, tannvern, ernæringsundervisning, leirskole og ekskursjonar, klasserådsarbeid /elevrådsarbeid, undervisning om tobakk, alkohol og narkotika.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… skogen spelar. Naturvern. Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk. Elektrokjemisk industri: Råstoff. Syntetiske produkt. 9. klassesteget Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjonar. Handelsbalanse. Regionar: Sovjetunionen. Midt-Austen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Søraust-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa: Blokker. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgåver. Einskap i Norden. Nordkalottsamarbeid. Kulturelle fellesoppgåver for samar. Noreg: Folkesetnadstrukturen. By og land Næringsliv.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 7.-9. klassetrinn

Allmenne problemer i produksjon og samhandel bør tas opp, og likeså befolkningsproblemene.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Samane: Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i Noreg i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

En kan trekke inn befolkningsøkningen og forandringene i befolkningsstrukturen og særlige forhold i råstofftilførsel og produksjon, industrireising, handel og liknende.

Motsetningar og konfliktar: Faktorar som skaper motsetningar (rase, religion, samfunnssyn, sosial ulikskap). Minoritetar. Immigrasjon. Flyktningar. Sosial uro. Opprør og innbyrdes krig. Krig mellom nasjonar. Militært

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-tålet: Samane blir kristna.

De eldste riker i Mesopotamia: Verdensbyen Babylon. Handel. Kunst. Vitenskap.

Samane: Den gamle sii’da- og verdeordninga (sii’da: busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl.a. fekk att kjøt. Gjensidig

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Generasjonsmotsetningar i samiske heimar av di dei unge blir fornorska.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Ein må prøve å få fram samanhengen mellom natur og kultur, liv og arbeid, rolla til familien, arbeidet til dei vaksne og den stilling og dei vilkår barna har i ulike delar av verda.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Det norske samfunnet: Strukturendringar. Framtidsutvikling. Eit oversyn over samiske busetnadsområde. Beiterettar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære. › 4.-6. klassetrinn › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som omtales i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst tilbakevendende stoff: Sport (OL, VM, NM), valg hjemme og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett) , helg og høytid (jul, påske, pinse, 1. mai, 17. mai), ferier, samarbeidsoppgaver skole/hjem.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilen si rolle. Byggverk. Kunst. Mytologi.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… klassen). Samiske juleskikkar. Jul heime og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikkar i andre land). Påske (symbol, dekorasjonar). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Jonsok. Olsok. Naturen: Livet i naturen skifter med årstidene. Haust (tre, frukt, bær, grønsaker). Vinter (vanlege skogsdyr, småfuglar, miljøvett) . Vår (snøsmelting, spiring, vårplantar, flyttfuglar) . Sommar (husdyr, badeliv, naturvern).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

klassesteget Korleis landet vårt vart til: Bergarter. Frå urtid til notid. Indre og ytre krefter. Korleis fjell, dalar, fjordar og elvar vart til. Energikjelder, naturgrunnlag og utnytting. Vasskraft, vind, kol, olje, atomkraft.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

På fjellet: Skiutstyr. Fjellvett. Årsaker til ulykker. Naturvern. Naturparker. Samisk turutstyr. Skinnklærnes bruksegenskaper. Fornuftig bruk av snøscooter.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold.

Samane: Utbreiing og yrke i dag. Husflid. Samiske diktarar og kunstnarar. Kjende personar. Samiske organisasjonar. Europa inn i 1900-åra: Nasjonalstatar. Imperialisme. Den første verdskrigen. Fredsslutning.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

Hjemme: Orden. Oppførsel. Bordskikk. Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden : Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid — samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. …

De unge og samfunnets normer: Trafikkultur. Hverdagsjus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet. Alkohol og narkotika.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff om ungdommens egne problemer og noe svensk og dansk på originalspråket.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Innenfor geografi er det gode muligheter for en balansert framstilling, f.eks. miljø der manns- og kvinnerolle, familieordning, arbeidsfordeling og nærsamfunn kan være helt annerledes enn hos oss.

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 7. klassetrinn

Verdensrommet: Planetene, solsystemet, verdensrommet. Jorda: Form, størrelse, land, kart, kartanalyse. Naturfolk— kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomader. De største etniske folkegruppene. Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel. Jordens folk: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Samekulturen. Rase- og minoritetsspørsmål. Befolkningskunnskap: Jordas befolkning, utbredelse, fødselsoverskudd. Framtidsutsikter. Været: Klimasoner og vegetasjonsbelter, nedbør, vannets kretsløp, luft, værvarsling.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

klassesteget Undervisninga blir konsentrert om tidsmiljø som kastar lys over livet på heimstaden, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i nokre fjernare kulturar i eldre tid.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Forutan utval av god litteratur bør ein dra inn dagspresse, vekepresse og reklame, og det språket barn og ungdom møter i bøker, blad, songtekstar, filmar, radio og fjernsyn, slik at dei lærer å vurdere ymse slag bruk av morsmålet.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Gard og bygd i sagatiden : Gard og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Generasjonsmotsetningar i samiske heimar av di dei unge blir fornorska.