Læreplanatlas

Skriving emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Middelskolen (1911)

Der lægges den største vegt paa at elevene skriver i et rigtig og naturlig sprog, klart og anskuelig, og at de kan fastholde en bestemt sammenhæng.

Norsks. 63 NB
Alle 30 sitater
1921Treårig middelskole (1921)

De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat.

Norsks. 2 NB
Alle 4 sitater
1925Middelskolen (1925)

I Klasse II og III vil det være passende at man skriver en stil regelmessig hver annen uke.

Norsks. 12 NB
Alle 21 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing. › Innleiing.

… Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør …

Norsks. 57 NB

111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

Norsks. 57 NB
Alle 383 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve

Ved en skriftlig prøve skal eksaminanden besvare tre oppgaver: 1. referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den tekst som er lagt fram; 3. søknads- eller brevskrivning.

Norsks. 74 NB

IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve

referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den tekst som er lagt fram; 3.

Norsks. 74 NB
Alle 130 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER

En utilfredsstillende og avvikende håndskrift kan ha sin årsak i psykisk betingede spenninger.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 109 NB

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene bør arbeide med samme bokstavtyper i lesning og skrivning.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 100 NB

ARBEIDSMÅTER › 9. Vurdering av skrift

9. Vurdering av skrift

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 110 NB
Alle 233 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VURDERING

Heilskapsinntrykket omfattar organiseringa av heile skrivefeltet og det samla inntrykket av skrivearbeidet.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 115 NB

ARBEIDSMÅTAR

… blyantar 4-B-B. På seinare klassesteg blyantar med ulik hardleik, t.d. 2 B-B-HB-H og bly antforlengj årar . 3. Kulespisspenn og pannepenn. Desse kan brukast til prydskrift og. Pannepenn høver godt for nybegynnarar. Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvatn. Pennar med nylonspiss og filtspiss, penslar og fargestiftar. 4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark …

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 115 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Tegne og skrive bokstaver og ord i forbindelse med lyd- og leseinnlæringen.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1. klassetrinn)s. 98 NB
Alle 395 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

Norsks. 23 NB

C. Arbeidsteknikk .

I språkbehandlingen legger en noe mer vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhold og språkriktighet.

Norsk1974 s. 33 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- interne meldinger

Norsk1992 s. 62 NB
Alle 449 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

klasse Genrer: Sette og være framme: fortellinger og dikt, eventyr, fabel; sagn og soge, gåser, regnere; reiseskildring, dagbok, replikkøving, skuespill.

Norsk1986 s. 121 NB

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… skreve innlegg, foredrag, taler; søknader, formelle brev, journalistikk m.m. Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, …

Norsk1986 s. 121 NB
Alle 144 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon

NorskKompetansemål Udir

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler

NorskKompetansemål etter 7. årstrinn2013 Kompetansemål etter 7. årstrinn Udir

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk

NorskKompetansemål Udir
Alle 171 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål

NorskKompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram2026 s. 11 Udir
Alle 129 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner