Skriving emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Enhver besvarelse vil gjerne falde i forskjellige dele, hvoraf hver særskilt skal advikles.

IV. Literaturhistorie.

Lærerens forberedende veiledning maa søke tilknytning til de konkrete livsforhold som elevene maa forutsættes at kjende, eller til den kundskap som de paa forskjellige omraader har erhvervet sig.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

I 2den klasse blir saadanne gjengivelser de almindelige øvelser.

Efterhaanden kan lærerens veiledning indskrænkes til at han mundtlig kort paapeker hovedmomentene i fortællingen, og tilsidst helt ophøre.

I. Mål.

Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 — 300 ord, der ca. 90 pst. av orda er skrivne rett.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Skriftlege øvingar

I alle desse klassane bør norsk ha to samanhangande timar (gjerne måndagane så langt det kan høva) som fyrst og fremst vert nytta til skriftlege øvingar og alt som høyrer beinveges i hop med dei, slik som stilførebuing, stilgjennomgåing, rettskrivingsøvingar o.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse.

De skriftlige øvingene må være enkle, og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser. Referater av enkel sak-tekst og svar på spørsmål til en tekst kan være bra oppgaveformer, like ens korte beskrivelser av utført arbeid eller oppdrag.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1. God skriftlig …

ARBEIDSMÅTER

Ved overgang fra trykkbokstaver til skrivebokstaver og siden ved overgangen til sammenhengende skrift er det viktig at læreren i samarbeid med elevene finner fram til det som er nytt, og legger til rette passende øvelser og arbeidsoppgaver.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære.

ARBEIDSMÅTER

En vil derved kunne hindre at de blir tvunget til å velge en bestemt skriftstørrelse som ikke faller naturlig for dem.

ARBEIDSMÅTAR

Derfor bør alltid høgre handa veljast som skrivehand når dette fell naturleg for eleven. Er venstre handa absolutt leiande, må eleven få lære å skrive med den.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale.

I. Munnleg bruk av språket

årssteget, og målet for undervisninga i skriftleg bruk av språket kan ein best skissere ved ein omtale av dei oppgåvetypane som kan vere aktuelle: 1. To oppgåver som er knytte til eit tekstmateriale.

4. ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgåvene bør i førstningen være forholdsvis enkle.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger.

SKRIFTFORMING

– utvikle sansen for orden og for god og klart oppsett av skriftlige arbeider

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Fremmedord, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Muntlig – publikum. Kunnskap til det eleven skal bruke til: Skriveplanlegging (notat – tankering – stikkordliste), kladd – ferdigfelt på, innledning – avslutning og dialog i fortelling. Språklige og litterære virkemidler (se språkverk). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelige ord, ordliste.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

Sammensatte tekster

Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål