Skriving emne

Læreren lader dem snart opsætte korte Breve og Svar derpaa, Beskrivelser over enkelte Scener i Naturen eller andre sandselige Gienstande, korte Fortællinger, hvortil Data ere …

111. Rettleiing. › Innleiing.

… 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… letna). 4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte bam. Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer. Stilene …

II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Retting. Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader …

ARBEIDSMÅTAR

Men alle andre lærarar som har fag der det skal skrivast, må gjere sitt til å fremme skriftkvaliteten.

ARBEIDSMÅTAR

… rett framfor bordkanten og langt nok tilbake på stolen. Begge skuldrene skal vere i normalstilling. Handa og ein del av underarmen skal kvile ledug på …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag …

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

… abstrakt/konkret stil Øving i språk- og stilanalyse Prinsipper i oppbygging av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spenningskurve/høydepunkt Praktisk skriveøving i tilknytning til de ulike …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… o m ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle …

SKRIFTLIG

Men det må også tas hensyn til andre skriftlige arbeider som elevene har gjort.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …).

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Den som rettar og rettleier, må gje råd om kva som er føremålstenleg for at bodskapen i teksten skal nå fram.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Grunnlaget for å utvikle håndskriften må legges tidlig.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

Trykkskrift – grunnformer: Elevene lærer en usammenhengende, rettstående skrift med små og store bokstaver, som er litt forenklet i forhold til boktrykkbokstavene.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage tekster som kombinerer skrift med bilder

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster