Skriving emne

IV. Literaturhistorie.

Men stilen skal vise at den unge saa vidt behersker det stof han skriver om at han kan gi sin fremstilling av det en fri, ordnet og naturlig form.

IV. Literaturhistorie.

Et rigtig utgangspunkt vil som regel lette dem arbeidet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… skj, ski, skg, skei, skøg, sj, gj, ggj, gi, gg, gei, gøg, j. Dessuten ut — ft, kt — gt, gs — ks. Ordrett tale. 4, Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fristil. Gruppestil. Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest). 5. Grammatikk; En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller om en vil i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.

REALLINJA › Pensum › Målet for undervisningen

Målet for undervisningen er en god og rask håndskrift.

ARBEIDSMÅTER

Det lønner seg å innøve nye typer og sammenbindinger med skriveredskap som tvinger fram store former, og som tydelig viser hvordan bevegelsene blir utført.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Opplæringen må først og fremst sikte mot å utvikle elevenes elementære ferdighet i skriftlig framstilling med tanke på dagliglivets behov.

ARBEIDSMÅTER

Skrivebevegelsen fra venstre til høyre har til forutsetning skrivning med høyre hånd.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader …

GENERELL INFORMASJON

KAL Cpplaringen skal sikte not å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt of presist både muntlig of skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og ore aktuelle språkproblemer for derved a frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte …

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Denne opplæringen bør ikke behandles isolert, men koordineres med norskfaget.

ARBEIDSMÅTAR

I dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene.

ARBEIDSMÅTAR

Denne rørsla må øvast til ho blir automatisk.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Den språklege uttrykksevna skal elevane øve opp gjennom varierte øvingar, og det må leggjast vekt på at dei lærer å uttrykkje seg klart og rett, både skriftleg og munnleg.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakl situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonner ande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

2. MÅL

årskurs: Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en bør beskjeftige seg med.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Skrivesituasjonar: Impulsar frå nærmiljøet, frå verda utanfor, frå fantasi og draum må brukast medvite når læraren legg til rette varierte skrivesituasjonar.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstelement: Sjangerlære knytt til lesing og skriving. Fleire verkemiddel som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Medvite arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt. Språklege endringar over tid. Språk og påverknad. Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og framandt. Språk …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …). Rettskriving, tegnsetting, tekstbehandling.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må veksle mellom det å lese litteratur i bøker og det å skrive tekster selv.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskrivning. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

Skriftlig kommunikasjon

Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere.

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv skrive tekster i ulike kreative sjangere

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i politikk og menneskerettigheter innebærer å bruke varierte

Å kunne skrive i politikk og menneskerettigheter innebærer å bruke varierte skrivestrategier for å utforme fagtekster tilpasset mottaker og formål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger i bearbeiding av egne tekster