Læreplanatlas

Skriving emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1739Latinskoleforordningen–18051805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1817Udkast til en Lov angaaende de lærde Skoler–18581916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Teikning og skriftleg utgreiing, stuttare eller lengre, er gjennom alle skuleåra ein viktig del av opplæringa. »
Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1954 s. 69 NB
«Forma på bokstavane og måten ein skriv dei på er i samsvar med etterrøknader ved Winnetka-skulen i Sambandsstatane og med kontrolletterrøknader ved Tøyen skule, Oslo»
Norsk1947 s. 59 NB

I. Mål.

å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

Norsk1962 s. 46 NB
Alle 383 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

I. Mål.

Ut fra sine individuelle forutsetninger skal elevene læres opp til å gi muntlig og skriftlig uttrykk for sine tanker, følelser, erfaringer og opplevelser.

✓ 		Norsk1966 s. 56 NB
Alle 150 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- essay med emne fra lærestoffet i litteratur Slike skriftlige prøver kan en gjennomføre både i enkelte timer og hjemme.

Norsk1992 s. 275 NB
Alle 449 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Dikt av ulike slag, vise, rocketekst, science fiction, krim, novelleform, essaypreg.

Norsk1991 s. 140 NB
Alle 70 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar bokmelding (og ev. filmmelding) enkel analyse og tolking av tekstar kåseri rapport (t.d. frå utplasseringsperiode, …

Norsks. 10 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… og situasjon kunne skrive lengre tekstar med god struktur og samanheng (t.d. resonnerande framstillingar, utgreiingar, drøftingsoppgåver, analyse av skjønnlitteratur og sakprosa, essay, kåseri og novelle/forteljing)

Norsks. 19 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing …

Norsks. 13 NB
Alle 52 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lese og skrive

- få hjelp til å skrive ned noko dei seier eller fortel, og oppleve at det er samanheng mellom tale og skrift (tekstskaping), samtale om …

Norsks. 117 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

… dei kunne gi uttrykk for tankar, meiningar og røynsler, og oppleve at dei får tilbakemelding på det dei vil formidle. Dei skal kunne oppleve at …

Norsks. 121 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

- få røynsle i å brevveksle med elevar ved andre skular eller andre mottakarar

Norsks. 119 NB
Alle 38 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06
«underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon»
Norsks. 51 NB

Læreplan i fordypning i norsk › Utforsking av språk og tekst

Utvikling av lese- og skrivekompetanse og tolkningskompetanse inngår også i hovedområdet.

NorskKompetansemål Udir

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

NorskEtter Vg3 påbygging til generell studiekompetanseKompetansemål · Etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Udir
Alle 171 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

«Skriftlig tekstskaping» · Om faget › Kjerneelementer

Norsks. 3 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur

Norsk
  • Trykkår ikke fastslått, versjon 7 s. 6
  • Trykkår ikke fastslått, versjon 8 s. 6

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Skriving i norsk innebærer å uttrykke seg med en stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

Norsks. 4 Udir
Alle 129 sitater
62 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (12)