Skriving emne

Ved bedømmelsen sees dels paa eksaminandens almindelige aandelige udvikling, dels og især paa hans evne til at behandle opgaven med orden og tydelighed, i en sprogrigtig form og uden feil i retskrivningen (ortografi og interpunktion).

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, j B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j. Hj i nokre vanlege ord. N: kj, kv B: hv i nokre vanlege ord. Stum g (N: farleg, tidleg B: farlig, seige), bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). …

I. Mål.

48 Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogleg godkjende ordpensa. l Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

V. Plan 2. › Skriftlige øvinger.

— Enkel korrespondanse, søknadsskrivning, skjemautfylling o. 1. bør få noe større plass etter denne planen enn etter de to øvrige.

ARBEIDSMÅTER

Det kan være lette pusteøvelser, ryggbøyning og strekning, hel avspenning i arm, hånd og fingrer, foruten frigjøring fra skulder- og nakkestramming og sammenbiting av tennene.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

I tillegg til øvinger i fri skriftlig framstilling bør elevene også få noe øving i praktisk skrivning, f. eks. referat, brev 0.1.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Teikne og skrive bokstavar og ord i samband med lyd- og leseinnlæringa.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing . Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar ///. Språkkunnskap Den teoretiske …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Genrer: Større og mer forgrente fortellinger og dikt, eventyr, fabel, sagn og saga, grøsser, tegneserie, reiseskildring, dagbok, replikkforming, skuespill. Bruksprosa – referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensregler, spilleregler, bruksanvisning, annonse.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar bokmelding (og ev. filmmelding) enkel analyse og tolking av tekstar kåseri rapport (t.d. frå utplasseringsperiode, arbeidsoppdrag eller miljøprosjekt) utgreiing andre yrkesretta oppgåver etter behov (t.d. instruksar, prosessbeskriving) Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk og kommunikasjon og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

… og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå det dei les, høyrer og ser, skrive i ulike sjangrar, blant anna dikt, og eksperimentere med språklege verkemiddel som gjentaking, samanlikning og bilete samtale om tekstane til kvarandre og gi positiv og grunngitt tilbakemelding på teikningar og tekstar

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Utviklingen av digitale ferdigheter i norsk går fra å lage enkle sammensatte tekster til å planlegge, utvikle og redigere sammensatte tekster basert på kunnskap om hvordan de forskjellige uttrykksformene virker sammen.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster for hånd og med tastatur

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive litterære tolkninger og sammenligninger