Undervisning og arbeidsformer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Dei emna som er tilrådde under tilvalsstoffet (3.2.1 B og 3.2.2 B), er ikkje meint å vere bindande.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- valfrie emne etter fagplanen Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innan så vel sakprosa som skjønnlitteratur. Elles kan ei differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp, eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis. Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er svært viktig at det er progresjon i opplæringa og i dei oppgåvene som blir gjevne.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Det er viktig at dei emna som blir valde, engasjerer elevane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Under kvart emneområde finn ein eit kjernestoff som skal gjennomgåast.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

Det er viktig at lærer og elever i samråd velger ut stoff innenfor de enkelte emne områdene i fagplanen.

Del 3 a › 2. MÅL

ARBEIDSSTOFF 3.1 Utvalg av arbeidsstoff Omtrent to tredjedeler av tiden skal brukes til å gjennomgå sentrale emner fra de politiske ideers historie. Den siste tredjedelen av tiden skal brukes til fordypningsemner, som skal bidra til en bedre forståelse av politiske ideer og deres samfunnsmessige funksjon.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

j I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Samstundes er det eit fag som i stor mon gir rom for personleg initiativ hos elevar og lærarar når det gjeld val av lærestoff og val av emne til fordjuping.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

Studentenes yrkeserfaring og interesser, tidligere utdan ning og lokale forhold bør være avgjørende for utvelgelsen.

2. MÅL

Her må ein byggje på dei føresetnader eleven har frå før i morsmålet.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Det er klassens nivå som bestemmer hva som skal tas opp og hvor langt en skal gå i fordypning og omfang.

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom.

4. ARBEIDSMÅTER

-: 4.3 Undervisningsformer Av hensyn til differensieringen og for å skape variasjon bør det veksles mellom ulike undervisningsformer.

4. ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgåvene bør i førstningen være forholdsvis enkle.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Elles kan ei differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp, eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis.

4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidet med faget Læreren må bruke de undervisningsformene og organisasjonsformene som tjener forutsetningene og interessene til elevene best.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Det må vere mogeleg for dei elevane som arbeider snøgt, å få meir stoff og eventuelt meir krevjande stoff i det same eller liknande emne.

B. TILVALGSSTOFF

Det er klassens nivå som bestemmer hva som skal tas opp og hvor langt en skal gå i fordypning og omfang.

ARBEIDSMÅTER

Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet i klassen.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Differensieringa bør likevel kunne gå nokså langt, m.a. fordi ein både i og utanfor det oppgitte kjernestoffet har relativt stor valfridom når det gjeld emne.

B. TILVALGSSTOFF

- andre emner av allmenn karakter etter elevenes eget valg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

I tillegg viser lista til ei rad emne som elevane kan arbeide med etter ønske og interesse.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her vil også kunne trekkes inn i kurset.

C. Skriftleg opplæring › 3.2.1.1. Litteraturlesing

Stoffet bor ein også knyte til andre fag i pensumplanen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… forstå hva som både på kort og på lang sikt truer fred og sikkerhet, er det nødvendig å peke på grunnleggende trekk ved det «ustyrte» verdenssamfunnet. Målet er å utvikle elevenes globale bevissthet. 3.1 . Bruk av emnelista Planen er en rammeplan. Det betyr at en innenfor alle emner står fritt til å velge hva en vil konsentrere seg om …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike prosjekt kan vere av språkleg, litterær, yrkesfagleg eller allmenn karakter.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Lærarane i norsk og i maskinskriving bør samarbeide om slike prosjekt.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Når det gjelder gruppearbeid, kan en eller flere grupper settes på et prosjekt i lokalsamfunnet, som f.eks. oppfølging av en konkret byggesak, et kulturtiltak osv.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

… som særmerkjer faget Norsk og kommunikasjon, gjer det lett å få til integrering med andre fagområde. Gjennom emnevala kan ein hente stoff frå slike reine yrkesfag som Marknadsføring (sal og . reklame, organisasjon osv.). Det vil 6g vere mogleg å koordinere arbeidsformene. Tilrettelegging av møte og konferansar vil ha naturleg tilknyting til organisasjonsfaget. Det same vil arbeid i grupper ha.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidet med samfunnskunnskap bør ikke foregå isolert fra undervisningen i de andre fagene på samfunnsfaglinja.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Det skulle vere heilt i samsvar med fagmåla at ein t.d. i språkopplæringa bruker tekstar frå korrespondansen til å kaste lys over og utdjupe språklege emne.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Samliv og seksualitet Økologi, ressursbruk, forurensning m.m. Kroppsøving: Kontaktøvinger, bli trygg, konflikt og konfliktløsning m.m. Matematikk: Bruk av tallmateriale, tabellbruk m.m. Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er). Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane

Den pedagogiske fridomen det her er tale om, vil likevel ikkje vere like stor i alle faga.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Det nye ved fagplanane i denne læreplanen er at dei gjev høve til å gå lenger enn før i denne retninga.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

Det vil seie at dei er så omfattande at ein må velje ut av dei både for kvar klasse og for kvar elev.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Nivådifferensiering kan ein gjennomføre både i form av større eller mindre breidd i opplæringa og gjennom større eller mindre fordjuping på dei enkelte områda av faget.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Det må altså foretas et utvalg ut fra den enkelte elevs evner og interesser, men samtidig slik at behovet for noe felles stoff for alle som tar samme kurs er dekket.

Samfunnskunnskap › 1.1. GENERELL INFORMASJON

På begge klassetrinn skal elevene arbeide selvstendig med fordypningsemner valgt innenfor eller utenfor fagplanens emneliste.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Elevane må få ta del i dette valet så mykje som råd er.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Muntlig aktivitet kan suppleres med skriftlige eller praktiske øvelser og prøver.