Undervisning og arbeidsformer

4. ARBEIDSMÅTER

Del 2 4.2 Arbeidsformer 4.2.1 Muntlige arbeidsformer På skolen vil mye tid gå med til å samtale om stoff som elevene har lest.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

STILLELESING

Av slike aktivitetar nemner vi her orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ymse emne, eksaminasjon.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

- samtale om ulike emne, diskusjon

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Men det er viktig at ein prøver å øve elevane i å vere med i debatt, slik at det blir lettare for dei å ta del i diskusjonar og meiningsutvekslingar også etter at dei er ferdige med skolen.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Frie munnlege aktivitetar

- samtalar og ordskifte

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Undervisningsformer

Oppgavene som elevene får å arbeide med, må inneholde tilstrekkelige utfordringer og samtidig være varierte og interessevekkende.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

… klassen Dessutan bør ein også så langt det er ønskjeleg og natu leg n gjeld å velje stoff og aktivitetar, tenkje på den studieretninga evane har valt.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppene kan velge ulike emner fra ulike deler av faget, eller de kan velge oppgåver som til sammen belyser et større felles emneområde.

ARBEIDSMÅTER

Oppgavene til felles evaluering må ta sitt utgangspunkt i dette felles stoffet og kan ut fra det gis en noe ulik utforming etter behovet i de enkelte kurs.

2. MÅL

Emnelista er difor bygd opp kring eit kjernestoff som inneheld døme på kva slags emne som skal gjennomgåast.

Emnet bør ikkje vere så omfattande eller vanskeleg at stoffmengda eller stoffmangelen blokkerer eleven når han skal svare på oppgåva.

ARBEIDSMÅTER

Ved stofflig differensiering forsøker en å imøtekomme de ulike interesser elevene kan ha ut fra fag eller yrkesbehov.

I) Kulturlivet

Klassen og læraren bør i fellesskap velje emne i samfunnskunnskap.

Del 111 ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- litteratur

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Øving i sjølvstendig arbeid er ein av føresetnadene for å kunne gjennomføre differensieringa.

EMNEPLAN

I utvalget av fagstoff bør det legges vekt på å finne fram til aktuelt stoff som kan stimulere elevenes interesse for språket i funksjon i vid sammenheng.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Dei ulike gruppene eller klassane arbeider altså etter same fagplanen, mot same målet og mot ei felles vurdering, men med eit arbeidsstoff som heilt eller delvis blir lagt til rette for ulike faglege nivå.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Sakprosatekstene bør ha aktualitet for elevane i livssituasjonen deira.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Dei ulike gruppene eller klassane arbeider altså etter same fagplanen, mot same målet og mot ei felles vurdering, men med eit arbeidsstoff som heilt eller delvis blir lagt til rette for ulike faglege nivå.

B. TILVALSSTOFF

I arbeidet med sidemålet bør den einskilde eleven få arbeide med øvingar av ulik vanskegrad.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elles kan ein differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis.

C. Litteratur › 2. SAMFUNNS- OG ARBEIDSLIVSORIENTERING

Vel a) og minst to andre emne til fordjuping, t.d. blant dei som står på emnelista, eller andre emne som er aktuelle alt etter studieretning og linje.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Planen gir anledning til nokså fritt valg av delemner.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- differensiert undervisningsopplegg og

ARBEIDSMÅTER

Dette vil bety at en innen samme klasse eller gruppe kan måtte arbeide med stoff av ulik vanskegrad i en del av undervisningstiden.

EMNEPLAN

Emnene bør velges slik at det blir minst mulig over lapping med komponent II-kurset i tredje klasse.

ARBEIDSMÅTER

En del av differensieringstiltakene , f. eks. forskjellige former for lesning og skriftlig arbeid, kan foregå i klasserommet .

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- valfrie emne etter fagplanen Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innan så vel sakprosa som skjønnlitteratur. Elles kan ein differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis. Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

32 verk kan ein gjerne lese ved langlekse (prosjektarbeid). Elles høver større og mindre skriftlege oppgåver godt til heimearbeid. På grunn av dei ulike føresetnadene til elevane seier ikkje fagplanen noko om talet på heimearbeidsoppgåver. Talet må ein tilpasse situasjonen i klassen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Inntil elevane er vel inne i denne arbeidsmåten, bør gruppearbeida vere så enkle at elevane kan løyse dei på ein skoletime.

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene,

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Det skal være anledning til, hvis lærer og elever ønsker det, å legge hovedvekten på bare ett eller et par av delmålene.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- valfrie emne etter fagplanen Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innan så vel sakprosa som skjønnlitteratur.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Det same gjeld innføring i språkhistorie, norrønt mål og dialektar på det 2. årssteget.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Alle de fagplanene det her er tale om, er lagt opp slik at det er vid adgang til å velge arbeids- og lærestoff etter elevenes interesser og yrkesmål.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.9. Individuelt arbeid

Ein kan danne seminargrupper (mindre enn ein vanleg klasse) der elevane ein del av tida arbeider sjølvstendig med felles emne eller individuelle emne - eller ein kan leggje opp til større individuelle program.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.9. Individuelt arbeid

Individuelt arbeid vil seie at eleven blir meir uavhengig av læraren når det gjeld å velje både lærestoff og arbeidsmåte.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Elevar som har føresetnader for det, kan såleis få ei breiare innføring i faget enn andre.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Samliv og seksualitet Økologi, ressursbruk, forurensning m.m. Kroppsøving: Kontaktøvinger, bli trygg, konflikt og konfliktløsning m.m. Matematikk: Bruk av tallmateriale, tabellbruk m.m. Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er). Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Stoff med emne frå nærings- og samfunnslivet bør ha tilknyting til det elevane arbeider med i faga kontorlære/salslære.

MÅL

inntrykk av sammenhengen mellom fag som nærmer seg studiet av samfunnsforhold fra ulike kanter.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

KULTURGEOGRAFI

Når elevene forstår begrepene, må viktige globale forhold også belyses.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her, vil også kunne trekkes inn i kurset.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

I emnelistene er somme emne definerte som kjernestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske og behov.