Undervisning og arbeidsformer

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hardår og jobbing, g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17.mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

Sumt av stoffet er såleis at endå om skildringa er mindre god, vil borna likevel interessera seg for det og lika det.

Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening, men stadig med hovedvekten på de konkrete livsforholdene etter hvert knyttet til fortelling om bestemte historiske personer stadig støttet til billedstoff, barnas tegning og hvis det er høve til det museumsbesøk.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Der en mener det er nødvendig å ta med fortellinger eller skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en stadig større folkeulykke og hindring for kulturen (seiv om den vel ikke kommer så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som bringer varig framgang i åndelig og materiell kultur.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening, men stadig med hovedvekten på de konkrete livsforholdene — etter hvert knyttet til fortelling om bestemte historiske

V. Soge › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Sumt av stoffet er såleis at endå om skildringa er mindre god, vil borna likevel interessera seg for det og lika det.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høver på det alderssteget borna er.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Tala gjev noko rettleiing om kva borna jamtover kan greia, men ein må her og seinare vera merksam på at skilnaden på klassene kan vera sers stor.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger. Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre. Omkring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen — fredsbevegelsen, arbeiderbevegelsen. 17. Verdenskrigen 1914 — 18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nonsens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem.

111. Norsk» › 4. skoleår

Slike pst.-tall er ført op i parentes flere steder i planen og gir noen rettleiing om hvad elevene gjennomsnittlig kan greie, men en må både her og senere være merksam på at skilnaden på klassene kan være meget stor.

V. Soge. › I. Mål.

… spørsmål som læraren gjev. 2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne. 3) Å fortel ja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i førevegen, når dei — medan dei fortel — kan stø seg til nokre stutte …

d. e. ved slutten av 7. skuleåret — der ikkje anna er sagt. Om minstekrava for dei ymse skuleåra — sjå arbeidsplanen.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

4. Leseverket skal innehalda eit nøye avmåta utval av skildringar av ideal-menneske til å stetta den naturlege trongen som borna har til å læra å kjenna menneske som dei tykkjer gjævt om.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høver, på det alderssteget borna er.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Det kan være stoff som kaster lys over andre emner og avsnitt enn dem som hører til minstekravene eller annet stoff.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Derimot har det mindre å si at elevene får innprentet en større mengde enkeltheter (navn, årstall osv.) som de aller fleste elever har tungt for å lære og lett for å glemme, 1 og som de får liten eller 1 De undersøkinger som det er gjort rede for i U.P., viser at elevene husket ca.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

Born likar å leika,

Leikeplassen. Ute tek ein ymse ordningsøvingar. Ball-leikar. Himmelætter, venstre, høgre.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Leik inne og ute, litegrann arbeid med «å hjelpa til» kan henda, det er det barnet har drivi med.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et selvstendig ord: B: gutt — gutten — gutter — guttene, …

Leik inne og ute, litegrann arbeid med «å hjelpa til» kan henda, det er det barnet har drivi med.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Lin tek opp att innkaldet med leik. teikning, Byar pk Bkriktlege …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Leika krambu, teikna varelaBB, laBB med juletre, juletre …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Arbeidsøvinger: Tegne eller forme ymse slag kjøretøyer. Leike butikk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid (1870— 80—90-åra).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid (1870 —80—90-åra).

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene

emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt -—- og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syng ja dei i norsktimane og, når det høver.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Elevene bør få lære noen vers og sanger utenat — helst slike som de best liker, og sanger som de lærer tonene til i sangtimene, så de også kan synge dem i norsktimene når det passer.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene.

d) Klassen skriver opp en rekke navn på dyr, gjenstander eller annet som de har fått greie på i heimstadlæren f. eks.

stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss.

En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. tegning, klipping og riving,

Arbeidsoppgavene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Det meddeler seg også i tegning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i fortelling.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Det fortel og om seg sjølv i teikning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i forteljing.

Det fortel òg om seg sjølv i teikning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i forteljing.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar.

V. Soge. › I. Mål.

2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Når det fell naturleg og vekkjer interesse, kan ein setja opplæringa i heimstadlære i samband med slikt som borna sjølve legg merke til, — på skulen, i heimen eller i grenda.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hand eller sammen med en gruppe kamerater.