Undervisning og arbeidsformer

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På høyere klassetrinn bør musikkhistorisk stoff kunne integreres med historieundervisningen ellers.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære.

Heimstadlære. Heimkunnskap. Samfunnsfagene: historie, geografi, samfunnskunnskap. Naturfagene: biologi med helselære og plantestell, fysikk, kjemi.

Gjennom stoff som behandles i samfunnsfagene, kan elevene få inspirasjon til oppgaver i formingstimene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Historiestoffet gjev oss bakgrunnen for utviklinga frå den industrielle revolusjonen fram til våre dagar.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

… vil vere meir utbreidd, kan ei koordinering også gjennomførast dersom faglærarane i ein klasse samarbeider om opplegget. Undervisninga i norsk kan samordnast med opplegget i samfunnsfag. Dette gjeld både munnleg og skriftleg norskopplæring. I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det vil i stor mon vere naturleg å sjå undervisninga i samfunnsfag og norsk under eitt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Dette gjelder i særlig grad koordinering med norskfaget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet bør faglæreren i norsk samarbeide med den læreren som har samfunnsfag i samme klasse.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Her bør same lærar undervise i alle dei faga i ein klasse der integrering kan komme på tale, og klasselæraren eller klasseforstandaren må organisere opplegget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

I den enhet som lærestoffet og arbeidet bør utgjøre på de laveste trinnene, må også musikk, heimkunnskap, forming og kroppsøving være vesentlige ledd.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Men det er og høve til det på ungdomssteget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Det er lett å sjå at mange emne i heimstadlæra samtidig er naturlege emne i kristendomskunnskap.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Ofte vil praktiske aktivitetar t.d. i heimkunnskap vere verdfulle supplement og gjere undervisninga i heimstadlære meir meiningsfylt.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På ungdomssteget, der faglærarsystemet vil vere meir utbreidd, kan ei koordinering også gjennomførast dersom faglærarane i ein klasse samarbeider om opplegget.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Slikt stoff kan vere utgangspunkt for interessevekkjande norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller undervisninga i samfunnsfag.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

På den måten kan all undervisning på dei lågaste klassestega bli eit samla heile med heimstadlæra som det sentrale og samanbindande faget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Det er lett å se at mange emner i heimstadlære samtidig er naturlige emner i kristendomskunnskap.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

En del elever vil ha behov for spesielt materiale for retnings- og bevegelsestrening.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

I tvilstilfeller må læreren observere vedkommende elev nøye og søke råd hos de foresatte og skolepsykolog før eleven blir oppmuntret til å bruke en bestemt hånd.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

I dei høgare klassane skal spørsmålet om kjønnsrollene drøftast grundig.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

187 Samtalen må leiast slik at han stimulerer til ettertanke, øver opp evna til å vurdere og til å høyre på det andre har å seie.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, øver opp evnen til å vurdere og til å lytte til hva andre har å si.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

At dei slik får høve til å dele sine umiddelbare inntrykk med andre, kan ha mykje å seie for arbeidet vidare med stoffet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- rundebordskonferanse

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

I leseundervisningen kan en kombinere elementer fra forskjellige lesemetoder, lydmetoden, ordbildemetoden og setningsmetoden.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

… for elevene faglige opplysninger, fakta og resultater, men å la dem skaffe seg informasjon og forståelse mest mulig gjennom egne studier, eget arbeid og egne erfaringer. Elevene kan arbeide individuelt eller i grupper. Det er viktig at læreren hjelper dem til å mestre de elementære studietekniske ferdigheter og arbeidsmåter når det gjelder natur- og samfunnsorientert lærestoff. På mange måter blir …

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Det bør finnast ulike hefte som tek opp same emna, men som set ulike krav til lesedugleik og språklege føresetnader.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En skal ikke stille det krav at alle elever skal kunne lese høyt for en stor gruppe på dette trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Desse må få øve seg på tilleggsmateriale som høver til det nivået dei står på, og som helst bør vere sjølvinstruerande og sjølvkontrollerande.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det er naudsynt å gjere eit utval av det stoffet som det er gjort framlegg om i planen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei som viser sviktande føresetnader, bør ein prøve å gje ekstra tilbod på dei område det gjeld å styrkje, auditive og visuelle øvingar, retningsøvingar o.a. i appellerande arbeidshefte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

De skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet, slik at elevene kan arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er naudsynt med sterk individualisering, og ein må ta i bruk varierte metodar.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Det bør finnes ulike hefter som behandler de samme emner, men som stiller forskjellige krav til leseferdighet og språklige forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

98 Ein tek fatt på bøker som er lette å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Av omsyn til dei elevane som har liten fantasi, vil det ofte vere nyttig å samtale om situasjonen.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På høyere klassetrinn bør musikkhistorisk stoff kunne integreres med historieundervisningen ellers.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Læraren bør vere varsam med å vise føre.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoff om framande kulturar og utviklinga i andre delar av verda må komme med, sjølv om dei ikkje har hatt beinveges innverknad på utviklinga i vårt land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historisk stoff frå andre verdsdelar må ein ikkje sjå berre frå europeisk synsvinkel. Historieundervisninga i grunnskolen skal ikkje berre vere historia til dei kvite.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… framstilling av temperatur, nedbør 0.1. i et begrenset tidsrom. Aret. Årstidene. Mørketid. Midnattsol. Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet: Verden er så stor, så stor. FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/båt/bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politimann. Brannmann. Feier. Før og nå. Samtaler om …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… frekvens og lydavvikende skrivemåte — stum h (hva, hvem, hvor) — punktum, spørretegn — substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: — samtale — bildestudium (jeg ser-setninger) — dramatisering og mime — fortelling og fabulering — gjenfortelling — lage spørsmål og svar — fullføre en fortelling — diktat og utenatavskrift — utfyllingsoppgaver — utviding av ordforråd : gruppere ord/ …

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Ein må særleg vere merksam på at det er naturleg for barn å uttrykkje seg ved mime eller ei anna form for dramatisering.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

ARBEIDSMÅTAR

Stoffval og arbeidsmåtar i orienteringsfaget må rette seg etter årstid og lokale forhold, og etter mognad og røynsler, ynske og evner hos elevane.