Undervisning og arbeidsformer

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Denne undervisningen bør koordineres med tilsvarende geografistoff for samme klassetrinn.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om lærestoffet i geografi, historie og samfunnskunnskap er ført opp kvar for seg, bør det mest mogeleg handsamast som eit heile.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Emner som er grundig gjennomgått i heimstadlære, kan en legge mindre vekt på seinere på barnetrinnet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Like eins kan heimstadlæra i mange høve gje idear til kroppsøving.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andréfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Mellom samfunnsfag og andre fag er det og mange høve til koordinering av lærestoff og arbeidsoppgåver.

Orienteringsfag

Samfunnsfag og naturfag har planar for 4.-9. klassesteget. I planane er det lagt til rette for koordinert undervisning.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Slikt stoff kan være utgangspunkt for interessevekkende norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller den undervisningen som blir gitt i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

… gjeld både munnleg og skriftleg norskopplæring. I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur. Det finst litterært stoff som er knytt til historiske personar eller hendingar. Mange forfattarar tek opp aktuelle samfunnsproblem til debatt. Slikt stoff kan vere utgangspunkt for interesse …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Ved periodelesing kan ein periode med eitt fag avløysast av ein periode med nærskyldt stoff i eit anna.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På ungdomssteget bør faglæraren i norsk samarbeide med den læraren som har samfunnsfag i same klassen.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

På den måten kan all undervisning på de laveste klassetrinnene utgjøre et samlet hele med heimstadlære som det sentrale og sammenbindende fag.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Etter kvart som elevane lærer seg å lese og skrive, vil norsk og heimstadlære få nye fellesområde.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… kultivert skrift. I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes. Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene. Formingsfaget gir særlig god støtte til skriveundervisningen. På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting. Progresjon På grunnlag …

Orienteringsfag

På barnesteget bør praktiske heimkunnskapsaktivitetar supplere og utfylle stoffet i alle tre fagplanane der det fell naturleg.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Denne undervisningen bør koordineres med tilsvarende geografistoff for samme klassetrinn.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Det vil være viktig å samordne undervisningen i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det faller naturlig. I første rekke gjelder dette norskfaget, men også emner i kristendomskunnskap, forming, musikk og kroppsøving.

OG I OG PÅ HAVET

Det er viktig å samordne undervisninga i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det fell naturleg. I første rekkje gjeld dette norskfaget, men også emne i kristendomskunnskap, forming, musikk og kroppsøving.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevane arbeider med i dette faget, bør i stor mon brukast i dei andre faga og. På den måten kan all undervisning på dei lågaste klassestega bli eit samla heile med heimstadlæra som det sentrale og samanbindande faget.

Samtalar om «gamle dagar» (soger, forteljingar, eventyr, segner, funn, antikvitetar o.l.).

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- diskusjon (klasse-, gruppe-) — utgreiing

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma).

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Elevane må fritt kunne drøfte ei sak og komme med spørsmål og motargument.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I den grad det er mulig, bør faget være framtidsrettet, slik aten stadig tar framtidens muligheter og den utfordring som ligger i fortsatt framgang for alle folk på jorda, opp til drøfting.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Stoffet må hentast frå det miljøet barnet lever i og leikar i.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår.

LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør lesestoffet byggje på setningar og språkstoff som elevane er kjende med. Nytt lesestoff bør ein først gjennomgå munnleg.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Lærestoffet om verden utenfor Europa bør konsentreres om miljøer som belyser livet i de ulike klimasoner på jorda. Utvalget bør være eksemplifiserende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Dei svakare elevane kan slik få mange idear frå medelevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når lesinga skal vere grunnlag for arbeidsoppgåver, bør lærar og elev mest mogeleg i fellesskap komme fram til dei spørsmål og oppgåver som ein bør ta opp i samband med eit emne, eit dikt, ein roman e.l.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det vil være nødvendig å gjøre et utvalg av det stoffet som er foreslått i planen.

LÆRESTOFF

Ein vel lærestoffet ut frå målsetjinga, språkstrukturen og dei føresetnader elevane har på dei ulike stega.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På de øverste klassetrinn kan en ved lengdesnitt sammenlikne utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden ellers med forholdene i andre deler av verden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Sjølv om ein legg etter måten stor vekt på vårt eige lands historie og utviklinga i vår kulturkrins, må ikkje elevane få inntrykk av at dette er den viktigaste delen av historia i verdsmålestokk.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Ein bør streke under at også det globale perspektivet har sin naturlege plass i undervisninga, alt frå 1. klassesteget.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisninga skal hjelpe elevane til å sjå stoffet i globalt perspektiv.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Forteljande stoff som stykkevis er forma i replikkar, ligg vel til rette for å aktivisere mange elevar samtidig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Læraren bør vere varsam med å vise føre.

ARBEIDSMÅTAR

Dramatisering av handlingar og situasjonar må vere ein del av timen. Dette hjelper elevane til å bruke språket spontant.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. 7. Mønsterplan. Bm. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene. Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Grunnleggende skriveundervisning Et viktig moment ved de grunnleggende skriveøvelsene er at elevene får se skriftformingen bli utført.

ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om ein i planen har hatt dei store linjene innanfor fagplanane for auge, har ein lagt størst vekt på å disponere stoffet med tanke på emneundervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

~~ Det viktigaste ved litteraturundervisninga må likevel vere å la elevane få velje stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.