Undervisning og arbeidsformer

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

På tilsvarende måte er det like mye norskopplæring når elevene lærer nye ord og uttrykk og får øving i å bruke språket.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning. En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

/ kristendomskunnskap er det en god del stoff som faller i tråd med det lærestoff som behandles i orienteringsfagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Men mulighetene er også til stede på ungdomstrinnet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Elevene kan forme i leire og plastilina, eller arbeide med materialer som bark, tre, halm osv.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

På den måten kan all undervisning på de laveste klassetrinnene utgjøre et samlet hele med heimstadlære som det sentrale og sammenbindende fag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

På de laveste klassetrinnene bør bl.a. heimstadlære, kristendomskunnskap og norsk være knyttet nært til hverandre.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Under alle emneområder vil det være stoff som på en eller annen måte føres videre gjennom aktiviteter som tegning, maling, klipping eller applikasjon.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Dette gjelder både historisk stoff og stoff som gjelder kristen tro og moral.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Her bør disse fagområdene i størst mulig monn utgjøre en helhet.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP.

I våre dager er det påkrevd at elevene lærer å se seg som medlemmer av det store verdenssamfunn som omfatter hele menneskeheten.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Samtidig må undervisningen ta opp flere og flere sider ved livet i det verdenssamfunn barnet tilhører.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Selv om en legger forholdsvis stor vekt på vårt eget lands historie og utvikling innenfor vår kulturkrets, må ikke elevene få inntrykk av at dette er den mest betydningsfulle delen av historien i verdensmålestokk.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På de øverste klassetrinn kan en ved lengdesnitt sammenlikne utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden ellers med forholdene i andre deler av verden.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Det bør understrekes at også det globale perspektiv har sin naturlige plass i undervisningen allerede i 1. klasse.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… losses og lastes. Fyrtårn, sjømerker. Lage båter Ved fjæra: Salt og ferskt vann. Flo og fjære. Tang og tare. Hummer, krabbe, blåskjell, sjøstjerne. Sjøfugl. Fisk og fisking: Sild, torsk, makrell, abbor, aure o.a. Fiskens bygning. Gyting. Fiskeredskaper. Fiskeprodukter (salting, tørking, hermetisering, dypfrysing) . Barn i andre land: Leker, hus, mat, klær. I sommerferien: Turliv. Sjøvett. Naturvett. Privat område/ felles område.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Læreren bør derfor hvert år innlede undervisningen med et utsyn til verden utenfor Norge og Europa.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisningen i grunnskolen skal ikke bare dreie seg om den hvite manns historie.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Det globale perspektiv bør hele tiden danne bakgrunn for geografiopplæringen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I alle tilfeller må det legges stor vekt på å finne spørsmål og oppgaver som er sterkt varierte, noen må stille meget beskjedne krav både til evner og til energi, og noen må gå tilsvarende langt i motsatt retning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Disse øvingene og innlæringen ellers må være så variert som mulig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gruppevis og enkeltvis må derfor elevene få arbeide med ulike utvalg av litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsklæreren må under øvingen i å bruke språket utnytte elevenes særinteresser og faglige engasjement.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

Alle emner for språklære knyttes til et ordområde som høver for alderstrinnet: Alfabetet, vokal/konsonant diftongene dobbelt konsonant kort å-lyd m i slutten av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

For en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Disse må få som øvingsoppgaver tilleggsmateriale tilpasset ferdighetsnivået, om mulig selvinstruerende og selv kontrollerende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. i appellerende arbeidshefter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Noe av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samlet klasse, men en bør forholdsvis tidlig også individualisere dette arbeidet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

De skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet, slik at elevene kan arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

De elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Dramatisk virksomhet bør være en naturlig del av norskundervisningen gjennom hele skoletiden.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

På begynnertrinnet vil enkle improvisasjoner og rolleleker kunne frigjøre elevene, medvirke til å utvikle, en ledig muntlig uttrykksform og inspirere lesetreningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Lærerens oppgave er først og fremst å få arbeidet i gang.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gruppevis og enkeltvis må derfor elevene få arbeide med ulike utvalg av litteratur.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… — komma, kolon — ordrett tale Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling — momenter til oppgitt emne, ordne …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Improviserte samtaler og forberedte diskusjoner må få plass i norsktimene.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP.

Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, øver opp evnen til å vurdere og til å lytte til hva andre har å si.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Læreren må være varsom med å bryte inn, men han må holde øye med elevene og prøve å få alle plassert slik at de får lyst til å ta del i samtalen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

For sjenerte elever kan det være en hjelp først å få være med på programmer der de får bruke sitt talemål uten personlig å måtte stå fram for klassen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må om nødvendig få individuell hjelp til dette.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Forberedende skriveundervisning Elevene er svært ulike i skrivemotorisk utvikling når de begynner på skolen.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker). Julesanger. Julekrybbe i sandkasse. (Jfr. planen for kristendomskunnskap). Tid: Jordas omdreining. Dag og natt. Klokka. Ukedager. Vinter og andre årstider: Lage sirkel som framstiller de fire årstidene. Værobservasjoner (snø, kulde, mørke, solhøyde). Himmelretningene. Leker ute og …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Grunnleggende skriveundervisning Et viktig moment ved de grunnleggende skriveøvelsene er at elevene får se skriftformingen bli utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.