Undervisning og arbeidsformer

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

Spesielle øvingsoppgaver legges til rette for elever som har behov for det.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

For sjenerte elever kan det være en hjelp først å få være med på programmer der de får bruke sitt talemål uten personlig å måtte stå fram for klassen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En del elever til trenge ekstra hjelp for å kunne mestre de grunnleggende skrivebevegelser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Arbeidet med språklæren bør derfor foregå i en naturlig sammenheng, dvs. i tilknytning til det talte og skrevne ord som elevene til enhver tid arbeider med, og i pakt med den enkelte elevs vekst og utvikling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I enkelte tilfeller kan det være naturlig for en gruppe å gi uttrykk for sin opplevelse i en improvisert dramatisering.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… framstilling. Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget. Telefonering, beskjeder. Referater, intervjuer, rundebordskonferanser. Dramatisk virksomhet. Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

94 Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke seg fritt ved å — arbeide med mime og dramatisk virk- somhet — fabulere med ord og meninger — lage dikt, fortellinger, eventyr, skriftlig og muntlig — lage små melodier med bruk av enkle instrumenter — sette tekst til egne melodier

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Dramatisk virksomhet kan gi næring til følelses-, fantasi- og viljeliv, den kan gi målbevisst sansetrening, oppøving av evne til konsentrasjon og innleving og gi sterk stimulans til skapende aktivitet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Læreren bør være oppmerksom på og utnytte de muligheter skapende dramatikk kan gi for aktualisering, oppleving og videreføring av det lærestoffet elevene arbeider med.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

… vil være mer utbredt, kan en koordinering også gjennomføres dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget. Undervisningen i norsk kan samordnes med opplegget i samfunnsfag. Dette gjelder både muntlig og skriftlig norskopplæring. I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det …

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevene arbeider med i heimstadlære, bør i stor utstrekning brukes også i de andre fagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Dette gjelder i første rekke forholdene til naturfag, norsk, kristendomskunnskap og forming.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På høyere klassetrinn bør musikkhistorisk stoff kunne integreres med historie-undervisningen ellers.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

I den enhet som lærestoffet og arbeidet bør utgjøre på de laveste trinnene, må også musikk, forming og kroppsøving være vesentlige ledd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Gjennomgåingen av resultatene kan falle i en språklig og en faglig del.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Samordningen av norsk og samfunnsfag er særlig viktig på barnetrinnet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Gjennom geografistoffet knytter en forbindelser med andre land og forholdene i andre verdensdeler.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Det vil ofte være naturlig å samordne norskundervisningen med emner fra samfunns og naturfagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Også i forming vil det være lettest å samordne stoffet og aktivitetene på barnetrinnet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Når leseferdigheten blir stor nok til det, vil det være en selvfølge at mye av lesestoffet dreier seg om slike emner som hører heimstadlæren til.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Også på disse klassetrinnene byr samordningen på store fordeler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Om en utnytter de muligheter som er til stede, vil det kunne legges opp årsplaner med fullstendig samordning av norsk og flere andre fag.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Det er i det hele mange emner og aktiviteter som kan trekkes inn i heimstadlæreprogrammet fra andre fag og fagområder: turer og ekskursjoner, dramatisering, sang- og rytmeleker, rim og regler, skrive, tegne, klippe, modellere, stelle, rydde, arbeid i sandkasse, praktisk arbeid ute og inne, for å nevne noe.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Undervisningen i norsk kan samordnes med opplegget i samfunnsfag.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Det samme stoffet, eller et annet stoff, kan by på oppgaver som krever bruk av farger og formbart materiale.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Stoff om skolen og hjemmet før i tiden gir historiske perspektiver.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Av hensyn til de elever som har liten fantasi, vil det ofte være hensiktsmessig å samtale om situasjonen.

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Spørsmålet om hva de bør forsøke å legge spesielt merke til når de skal ut på en tur, bør drøftes av elever og lærer i fellesskap forut for turen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Diskusjon og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i andre deler av verden må trekkes inn, selv om dette ikke har hatt noen direkte innvirking på utviklingen i vårt land.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårlig uttale, bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Forholdet må ikke undervurderes som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Elever som skifter skole, må få beholde sin skriftform og få hjelp til å utvikle den videre hvis skriveferdigheten er godt utviklet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

I norsk vil en naturlig hente emner til taleopplæringen, leseopplæringen og den skriftlige opplæring fra andre fagområder.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

… Dette gjelder både muntlig og skriftlig norskopplæring. I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det finnes litterært stoff som er knyttet til historiske personer eller hendinger. Mange forfattere tar opp aktuelle samfunnsproblemer til debatt. Slikt stoff kan være utgangspunkt for interessevekkende …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Mellom samfunnsfag og andre fag vil det også være store muligheter for koordinering av lærestoff og arbeidsoppgaver.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

106 Norsk og andre fag Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom norsk og andre fag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Dette kan skje i tilknytning til samfunnsfag og ellers når anledningen er der.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Innsamling og bruk av materiale : bær, frukt, sopp.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Det er viktig at elevene får gode taleforbilder på skolen.