Undervisning og arbeidsformer

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i samtaleform, får elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisk virksomhet og andre samvirkeformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ordene skrives på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens eller andres side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i klassen i forbindelse med en aktuell hending 0.1.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Utvikling av talespråk, ordforråd og begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Lese forberedelse: Frigjøring gjennom lek, sang, bevegelse, forming, skaping og samtale om opplevelser fra barnas egen verden, — hjemme, ute og på skolen.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 7.-9. klassetrinn

En bør drøfte hva som er gjort, og hva som på lengre sikt kan gjøres for å minske ødeleggende virkninger av industrialiseringen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

De må få øving i å arbeide på egen hånd og i grupper, og de må være aktivt med og planlegge og drøfte arbeidsgangen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Studielesning med samtale og forklaring av vanskelige ord og vanskelige tekster kan foregå i samlet klasse eller i grupper.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I den grad det er mulig, bør faget være framtidsrettet, slik at en stadig tar framtidens muligheter og den utfordring som ligger i fortsatt framgang for alle folk på jorda, opp til drøfting.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må gradvis få øving i å uttrykke seg logisk og sammenhengende gjennom referater, elevforedrag, dialoger, intervjuer, diskusjoner 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

For noen kan det være til hjelp å drive med momentskildringer i skisseform.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

De skal ut fra sine forutsetninger øves opp til å gi uttrykk for tanker, opplevelser og erfaringer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Ved overgang fra trykkbokstaver til skrivebokstaver og siden ved overgangen til sammenhengende skrift er det viktig at læreren i samarbeid med elevene finner fram til det som er nytt, og legger til rette passende øvelser og arbeidsoppgaver.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Av hensyn til de elever som har liten fantasi, vil det ofte være hensiktsmessig å samtale om situasjonen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Klassen må ha til disposisjon et stort og variert utvalg av litteratur, slik at hver enkelt elev kan finne tekster som passer til hans eller hennes forutsetninger.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP. › 4.-6. klassetrinn

Gjennom lærestoffet skal elevene orienteres om samfunnets oppgaver og de problemer mennesker i andre land og under andre forhold har å kjempe med.

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Undervisningen i geografi skal gi orientering om vårt eget land og om den øvrige verden, med hovedvekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetting, levevilkår, næringsliv og kulturliv.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › LÆRESTOFF

Menneskets liv og arbeid i hjem og samfunn, før og nå, lokalt, nasjonalt og globalt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

Gjennom slike emner skal en legge vinn på å gi elevene et vidt perspektiv og et variert syn, og utvikle deres følelse av ansvar når det gjelder grunnleggende problemer som opptar menneskeheten i våre dager.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 7. klassetrinn

Den enkelte og de andre : Samhørighet med andre (familie, nasjon, verdenssamfunn). Sammenbindende faktorer (språk, kultur, tradisjon, religion, politisk oppfatning). Oppgaver som må løses i fellesskap.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

På barnetrinnet bør en gi plass for noen emner som gir et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenlikne forholdene i vårt eget land med forholdene andre steder i verden — særskilt i «utviklingslandene».

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › I OG PÅ HAVET

233 Videre er det i fagplaner for kristendomskunnskap, musikk, forming og kroppsøving pekt på de muligheter som foreligger for samordning med det natur- og samfunnsorienterte lærestoffet.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › LÆREMIDLER

Andre modeller i denne gruppe: trafikkskilt, «minibiler», — hus for trafikkundervisning, dokker for dramatisering (dokketeater) .

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Elevene må arbeide med stoffet på ulike måter, i arbeidsbøker og gjennom foredrag og dramatisering.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Ved enkelte anledninger kan de holde foredrag i klassen, dramatisere stoff de har lest, lage spesielle programmer i forbindelse med det 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisk virksomhet og andre samvirkeformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… nyttes på det første lese-innlæringsstadium. Skjønlesning av lyrikk og prosatekster bør bygge på estetisk oppleving. En må legge vekt på oppøving av tale, stemme og intonasjon. Skjønnlesning nyttes ved framføringer og dramatisk virksomhet. Høytlesning bør foruten i samlet klasse også foregå i grupper. Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

106 Norsk og andre fag Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom norsk og andre fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning.