Undervisning og arbeidsformer

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det vil på dette trinn være bedre med forholdsvis mange korte oppgaver som kan besvares i en eller to timer på skolen, enn med færre, lengre hjemmearbeider.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Målet for den enkelte elev må være å nå så langt i retning av å tilfredsstille pensumkravene som evnene rekker.

V. Plan 2.

Stort sett bør en holde seg til Plan i's metodikk og arbeidsmåter, men mulighetene for differensiering innenfor klassen bør være større enn etter de to andre planene.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

I den sammenhengen må norsklæreren ta opp spørsmålene om den heldigste motivering og hvor vekten bør legges i undervisningen for de enkelte elever.

Når en på grunnlag av et innledende arbeid som skissert ovenfor har fått kartlagt elevenes interesser og ønsker og klassens generelle nivå, legger læreren en

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det vil på dette trinn være bedre med forholdsvis mange, korte oppgaver som kan besvares i en eller to timer på skolen, enn med færre, lengre hjemmearbeider.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

klasse.) Det er også viktig at denne del av opplæringen blir tilpasset behov og intellektuell modenhet hos elevene.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 3 bør en likevel legge sterkere vekt på formell øving i skriftlig norsk, og kravene til de skriftlige prestasjonene bør være større.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid.

Det vil være gunstig om en kunne finne fram til oppgaver som gir rom for ulike ferdigheter (deklamering, pianospill, tegning, fotografering, håndarbeid, sløyding), slik at flest mulig elever får vist «sin sterke side».

Ved hjelp av gruppearbeid og individuelle oppgaver må han søke å hjelpe dem som av en eller annen grunn har avvikende behov.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 2 og Plan 1 må de skriftlige øvingene i større grad få et praktisk siktepunkt: korrespondanse, referater, søknader, yrkesintervjuer osv.

Finn ut hva for yrker og næringsveier er sterkest representert i heimkommunen din, og drøft om der er grunnlag for nye tiltak eller utdanningsinstitusjoner.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Personlære.

Læreren bør sørge for at elevene får kjennskap til og får diskutere kravene til god oppførsel hjemme og ute, blant eldre, overordnede og jevngamle av begge kjønn.

IV. Arbeidsplan. › Muntlige øvinger.

Elevene vennes til å delta i ordnede diskusjoner etter korte innledninger, gjerne ved læreren i begynnelsen.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Siden kan de få øving i å komme med mer frie innlegg.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

En bør også samtale om betydningen av et riktig yrkesvalg og om de hensyn en må ta ved et slikt valg.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… ordbilder, synonymer, antonymer, lånord og fremmedord, med øvinger. e) Språkhistorie, målføre, stilarter. f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3. Hjelpebok i norsk muntlig og skriftlig. Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil). Referat. Brevskrivning. Meldinger og andre skriv, søknader. Foredrag. Diskusjon.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd å lede en diskusjon.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

En samtaler om stoffet, sammenlikner med lokale forhold, og trekker inn aktuelle begivenheter fra dagspresse og radio.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering

En bør også samtale om betydningen av et riktig yrkesvalg og om de hensyn en må ta ved et slikt valg.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering.

En bør også samtale om betydningen av et riktig yrkesvalg og om de hensyn en må ta ved et slikt valg.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid.

Elevene må instrueres i gruppearbeidets teknikk, og læreren bør følge gruppenes arbeid med råd og vink.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Gruppearbeid.

Emner for gruppearbeid kan en finne ved samarbeid med lærerne i orienteringsfag, eller en kan knytte dem til stedets næringsliv, elevenes yrkesønsker, deres hobbier og fritidsbeskjeftigelser.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Gruppearbeidet bør i det hele være en framtredende arbeidsform i samfunnskunnskap.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Gruppearbeid.

Det vil være heldig om én gruppe om gangen sitter for seg selv på en lesestue eller et bibliotek i en eller flere norsktimer.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevgrupper får så i oppdrag å samle stoff til å sette emnet i historisk og geografisk sammenheng.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Gruppearbeidene kan dette året samle seg om kjente navn fra norsk kunst (diktning, malerkunst, musikk), om begivenheter og navn i norsk historie, i norsk vitenskap og næringsliv.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid

Klassen bør dette året gjennomføre en serie gruppearbeider, slik at hver elev får høve til å delta i en gruppe.

Emnet velges med tanke på koordinering med historiearbeidet, vanligvis av sosiologisk, kulturell, politisk eller økonomisk art.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

En bør sørge for å integrere lærestoffet i samfunnsfagene på de områdene hvor det faller naturlig.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvisning til.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

156 Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtidshendingene vel så naturlig kunne integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I alle høve bør han forsøke å få lærestoffet på hvert fagområde til å bli mest mulig organisk og meningsfullt knyttet sammen med lærestoffet på de andre områdene.

Samfunnsfag. › VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

2. Norsk næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

10 VII 145 fagfeltene der lærestoffet ligger til rette for det.

I. Mål

Norsklæreren kan sørge for utenatlæring av sanger som innstuderes i musikktimene, og formingsfaglæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Videre vil det ha tilknytning til geografistoffet når det gjelder slike emner som næringsmidler, handel, import og eksport.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Når det gjelder kunsthistorie, vil det være ønskelig å få 1 stand samarbeid med tegnelæreren, slik at stilarter kan bli gjennomgått ved elevtegninger.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Tegning og formingsaktivitet bør gå inn som et naturlig ledd i arbeidet med samfunnsfagene.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Det nye faget heimkunnskap vil også omfatte lærestoff som ligger nær opp til samfunnsfagene.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I historie bør læreren forsøke å gjøre stoffet levende gjennom sin fortelling, og barna må få anledning til å konkretisere begrepene gjennom tegning, klipping og forming.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefte- eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

—- Elever som er interessert i å dramatisere, kan få til oppgave å dramatisere korte eventyr, folkeviser, noveller.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

81 G VII Særoppgaver. Hver enkelt elev skal dette året ha en særoppgave innenfor området litteratur. Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verker som passer, og greier ut for klassen om innhold og personer. En kan også velge frilesningshefter om yrker og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen. — Dramatisering. Opplesning.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stille lesning.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Større arbeidsoppgåver kan en gruppe utføre på museer eller utstillinger, etter en bestemt plan som er godkjent av læreren.

IV. Arbeidsplan.

Hver enkelt elev skal i løpet av året ha en særoppgave innenfor området litteratur.

Ved slutten av året skal eleven legge fram et særarbeid innenfor samfunnsfagene.

I løpet av året skal elevene lage en særoppgave innenfor hvert av de tre emneområder som er nevnt nedenfor. Alle tre områder må være dekket